Redigerer Tysklands historie (1814–1871) (avsnitt)

==Wienerkongressen==
:''Utdypende artikkel: [[Wienerkongressen]]''

Etter [[Napoleon]]s nederlag møttes seierherrene i [[Wien]] i [[1814]] og [[1815]] for å trekke opp linjene for [[Europa]] etter Napoleon. Under ledelse av den konservative [[Østerrike|østerrikeren]] fyrst [[Klemens von Metternich|Metternich]] ønsket man å stille klokken tilbake til tiden før [[den franske revolusjon]].

[[Fil:Klemens von Metternich by Lawrence.jpg|thumb|[[Klemens von Metternich|Fyrst Metternich]]]]

Napoleon hadde i stor grad omorganisert Tyskland. Den tysk-romerske keiseren hadde lagt ned sin krone i [[1806]] og riket var erstattet av en løs sammenslutning under fransk ledelse, den såkalte [[Rhinkonføderasjonen]]. Dette var en sammenslutning som var basert på Napoleons styre, og falt sammen etter hans fall.

Den prøyssiske sjefsforhandleren, [[Karl August von Hardenberg]], gikk sammen med Metternich for å finne er ordning som sikret maktbalansen i Europa. De tok utgangspunkt i en plan av [[Wilhelm von Humboldt]], og kom opp med de såkalte ''Tolv artikler''.

Her ble det foreslått en føderasjon av de tyske statene, under ledelse av [[Preussen]] og Østerrike. Østerrike skulle ha presidentskapet i denne føderasjonen. Planen ble mislikt av mange tyske fyrster, da den begrenset deres makt. Napoleons tilbakekomst fra [[Elba]] fikk imidlertid fart på sakene, og den [[8. juni]] 1815 ble avtalen undertegnet.

Preussens territorium ble sterkt utvidet som følge av Wienerkongressen. Prøysserne fikk blant annet [[Westfalen]], [[Rhinland]] og [[Svensk Pommern]]. Preussen fikk områdene i vest for slik å kunne være en motvekt til et framtidig sterkt [[Frankrike]].

[[Sachsen]] hadde støttet Napoleon og mistet betydelige deler av sitt territorium til Preussen. Østerrike gav avkall på flere tyske områder i bytte mot å få økt sitt territorium i sør og øst.