Redigerer Tysk (avsnitt)

== Utbredelse ==
I forbindelse med andre verdenskrig endret det tyske språkområdet seg raskt og radikalt.

=== Situasjonen i dag ===
Tysk er det eneste offisielle språket i [[Tyskland]]<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gm.html CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gm.html |date=20160211075204 }} oppgir kun tysk som offisielt språk i landet</ref>, [[Østerrike]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.ris.bka.gv.at/Dokument.wxe?Abfrage=Bundesnormen&Dokumentnummer=NOR40066723|tittel=RIS - Bundes-Verfassungsgesetz Art. 8 - Bundesrecht konsolidiert|besøksdato=2017-01-04|verk=www.ris.bka.gv.at}}</ref> og [[Liechtenstein]].<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} Ifølge [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ls.html CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ls.html |date=20200501044245 }} er det bare tysk som er det offisielle språket. Også alemannisk forekommer, men bare regionalt og ikke offisielt</ref> Det er det viktigste av de fire språkene i [[Sveits]]. Også i [[Luxembourg]] har tysk offisiell status ved siden av [[fransk]] og [[luxemburgsk]]<ref>{{Språkikon|en|engelsk}}[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/lu.html. CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/lu.html. |date=20100704032555 }} oppgir luxemburgsk som nasjonalt språk, mens fransk og tysk er administrative språk.</ref> I [[Belgia]] er tysk det minste av tre offisielle språk, og snakkes av 70&nbsp;000 mennesker. I den italienske regionen [[Trentino-Sør-Tyrol]] brukes tysk som offisielt språk ved siden av italiensk.

I [[Sønderjylland]], rundt byer som [[Sønderborg]] (ty. Sonderburg) og [[Tønder]] (ty. Tondern), brukes tysk av {{formatnum: 20000}} mennesker. I [[Frankrike]] snakker opptil en million mennesker [[elsassertysk]]. I [[Øvre Schlesien]] (ty. Oberschlesien) i [[Polen]], rundt byen [[Opole]] (ty. Oppeln), snakker en gruppe på noen hundre tusen tysk. Det finnes også et stort antall tyskere i landene i det tidligere [[Sovjetunionen]], først og fremst i [[Russland]] og [[Kasakhstan]]. I [[Romania]] bor det ennå noen av den en gang så viktige tyske minoriteten i [[Transilvania]] (tysk: Siebenbürgen) og i [[Banat]]. Også [[Ungarn]] har en minoritet på rundt {{formatnum: 200000}} mennesker.

I den tidligere tyske kolonien [[Namibia]] snakker en del av den hvite befolkningen tysk. Millioner av mennesker i USA, Canada, [[Brasil]], Argentina, Chile og Australia har tysk opphav. Tysk språk er fremdeles i bruk i noen lokalsamfunn, for eksempel på den amerikanske prærien og i avsides lokalsamfunn i det sørlige Chile.

Denne tabellen gir en oversikt over landene der betydelige andeler av befolkningen snakker tysk:
[[Fil:Legal status of German in Europe.svg|400px|thumb|Det tyske språkområde i Mellom-Europa etter midten av det 20. århundre. Områder hvor tysk ikke har offisiell status eller hvor det er et minoritetsspråk, er vist i lyseblått.]]
{| class="wikitable"
|- align="center"
!Land
!Status<sup>1</sup>
!Antall<sup>2</sup>
!Prosentandel<sup>3</sup>
|-
| [[Tyskland]]
| offisiell
| style="text-align:right;" | 74 530 000
| style="text-align:right;" | 90,00
|-
| [[Østerrike]]
| offisiell
| style="text-align:right;" | 7 116 000
| style="text-align:right;" | 89,00
|-
| [[Liechtenstein]]
| offisiell
| style="text-align:right;" | 30 000
| style="text-align:right;" | 86,00
|-
| [[Luxembourg]] (standardtysk og [[lëtzebuergesch]]<sup>4</sup>)
| offisiell
| style="text-align:right;" | 340 000
| style="text-align:right;" | 72,00
|-
| [[Sveits]]
| offisiell
| style="text-align:right;" | 4 762 000
| style="text-align:right;" | 64,00
|-
| [[Vatikanstaten]] ([[Sveitsergarden]])
| regional
| style="text-align:right;" | 110
| style="text-align:right;" | 12,00
|-
| [[Israel]] ([[jiddisch]]<sup>5</sup>)
| —
| style="text-align:right;" | 215 000
| style="text-align:right;" | 3,10
|-
| [[Nederland]]
| —
| style="text-align:right;" | 386 000
| style="text-align:right;" | 2,40
|-
| [[Kasakhstan]]<sup>6</sup>
| —
| style="text-align:right;" | 300 000
| style="text-align:right;" | 2,00
|-
| [[Namibia]]
| regional
| style="text-align:right;" | 30 000
| style="text-align:right;" | 1,50
|-
| [[Frankrike]] ([[Alsace]])
| —
| style="text-align:right;" | 600 000
| style="text-align:right;" | 0,99
|-
| [[Paraguay]]
| —
| style="text-align:right;" | 60 000
| style="text-align:right;" | 0,92
|-
| [[Argentina]]
| —
| style="text-align:right;" | 300 000
| style="text-align:right;" | 0,78
|-
| [[Belgia]] ([[Eupen-Malmedy]])
| offisiell
| style="text-align:right;" | 78 000
| style="text-align:right;" | 0,75
|-
| [[Italia]] ([[Sør-Tyrol]])
| regional
| style="text-align:right;" | 338 000<!-- 334000 sydtirolere + 4000 zimbere-->
| style="text-align:right;" | 0,58
|-
| [[Russland]]<sup>6</sup>
| regional
| style="text-align:right;" | 800 000
| style="text-align:right;" | 0,56
|-
| [[Ungarn]]
| regional
| style="text-align:right;" | 50 000
| style="text-align:right;" | 0,50
|-
| [[Brasil]]
| —
| style="text-align:right;" | 900 000
| style="text-align:right;" | 0,48
|-
| [[Kirgisistan]]<sup>6</sup>
| —
| style="text-align:right;" | 20 000
| style="text-align:right;" | 0,39
|-
| [[Tsjekkia]]<sup>6</sup>
| —
| style="text-align:right;" | 40 000
| style="text-align:right;" | 0,39
|-
| [[Polen]] ([[Schlesien]])
| regional
| style="text-align:right;" | 153 000
| style="text-align:right;" | 0,38
|-
| [[Danmark]] ([[Nordslesvig]])
| regional
| style="text-align:right;" | 15 000
| style="text-align:right;" | 0,28
|-
| [[Canada]] ([[hutterer]])
| —
| style="text-align:right;" | 45 000<!--37000 hutterer, 8000 amish-->
| style="text-align:right;" | 0,14
|-
| [[USA]] ([[amish]]-folket samt [[jiddisch]]<sup>5</sup>)
| —
| style="text-align:right;" | 410 000<!--217000 amish, 180000 jiddisch, 13000 hutterer-->
| style="text-align:right;" | 0,14
|-
| [[Chile]]
| —
| style="text-align:right;" | 20 000
| style="text-align:right;" | 0,12
|-
| [[Mexico]]
| —
| style="text-align:right;" | 80 000
| style="text-align:right;" | 0,08
|-
| [[Ukraina]]<sup>6</sup>
| —
| style="text-align:right;" | 33 000
| style="text-align:right;" | 0,07
|-
| [[Romania]]<sup>6</sup> (for det meste [[Transilvania]] og [[Banat]] men også [[Bukovina]])
| regional
| style="text-align:right;" | 14 000
| style="text-align:right;" | 0,06
|-
! På verdensbasis
!
! style="text-align:right;" | 120&nbsp;000&nbsp;000
! style="text-align:right;" | 1,80
|-
| colspan=4 style="width:100px;"|'''Noter'''
<small><sup>'''1'''</sup>&nbsp;&nbsp;Med ''offisiell'' menes at tysk er (et av) landets stats- og forvaltningsspråk. ''Regional'' betyr at tysk har status som offisielt forvaltningsspråk i deler av landet eller på andre måter er et anerkjent minoritetsspråk.<br />
<sup>'''2'''</sup>&nbsp;&nbsp;Antall personer i landet som ikke bare har tysk som morsmål, men som også bruker det aktivt i hverdagen. Dessuten er det bare tatt med den delen av befolkningen som har brukt tysk i flere generasjoner. Arbeidsutvandring av tyskspråklige, eller pensjonister som bosetter seg i Syden, er altså ikke tatt med i oversikten.<br />
<sup>'''3'''</sup>&nbsp;&nbsp;Tabellen er sortert på denne kolonnen. Basis for prosentandelen er landets bobefolkning. Andelen er i mange tilfeller betraktelig høyere hvis man bruker landets statsborgere som basis.<br />
<sup>'''4'''</sup>&nbsp;&nbsp;Lëtzebuergesch betraktes ofte som et eget språk, selv om det lingvistisk sett regnes til tysk. De fleste lëtzebuergeschtalende bruker dessuten tysk som skriftspråk, som også er pressens og kirkens hovedspråk, mens offisielle dokumenter publiseres på fransk. Både lëtzebuergesch, tysk og fransk har status som offisielle språk i Luxembourg.<br />
<sup>'''5'''</sup>&nbsp;&nbsp;Jiddisch regnes ofte som et eget språk (selv om det ligger nærmere opp til standardtysk enn for eksempel noen overtyske dialekter).<br />
<sup>'''6'''</sup>&nbsp;&nbsp;Fra flere østeuropeiske land mangler tellinger med angivelser av morsmål. De angitte tallene er derfor andelen av befolkningen som betegner seg selv som tyske. I noen av tilfellene bruker eller behersker derimot bare en brøkdel av disse tysk på morsmålsnivå.</small>
|}

=== Tysk før andre verdenskrig ===
[[Fil:Verbreitungsgebiet der deutschen Sprache neu.PNG|thumb|300px|Det tyske språkområdet i Mellom-Europa i 1910]]

Før andre verdenskrig var det tyske språkområdet i Mellom- og Øst-Europa langt større enn det er i dag. En stor andel av befolkningen i dagens Tyskland stammer fra de såkalte ''Vertriebenen'', de fordrevne, og svært mange omkom også som følge av krigshandlinger, utmattelse og rene massakrer.

==== [[Pommern]], [[Schlesien]], [[Vestpreussen|Vest-]] og [[Østpreussen]] ====
Før andre verdenskrig tilhørte regionene Pommern, Schlesien og Østpreussen Tyskland. Før 1. verdensskrig hørte også området Vestpreussen med byene [[Danzig]] og Thorn ([[Toruń]]), samt [[Posen]]-området med til Tyskland. Posen-området var overveiende polsk-språklig, mens det i Vestpreussen ble snakket både polsk, [[kasjubisk]] og tysk. Pommern, Østpreussen og nedre Schlesien var alle bebodd av tysktalende, med kun mindre grupper polsk-språklige. I Øvre Schlesien snakket derimot en stor del av befolkningen en polsk dialekt hjemme, men brukte tysk som standardspråk. Germaniseringen av disse områdene startet i tidlig middelalder. På 1400-tallet gikk polsk språk igjen fremover, mens Polens deling på slutten av 1700-tallet satte fart i germaniseringen.

I 1944–1945 flyktet de fleste fra disse områdene, og de som ble igjen ble enten drept, utvist eller deportert til Sibir. I Øvre Schlesien ble imidlertid de fleste værende, fordi de behersket polsk og kunne kalle seg polakker under de nye forholdene. Mange i denne gruppen har imidlertid utvandret til Tyskland fra 1980 og fremover.

==== [[Böhmen]], [[Mähren]] og [[Slovakia]] ====
Før andre verdenskrig bodde det 3 millioner tysktalende i Böhmen og Mähren. De böhmiske tyskernes historie gikk tilbake til middelalderen og området hadde i mange hundre år hørt til Østerrike. Etter 1. verdenskrig utgjorde de den nest største befolkningsgruppen i [[Tsjekkoslovakia]], og var tallmessig sterkere representert enn slovakene. De var konsentrert rundt grensefjellene Sudetene i sør, vest og nord i den vestre, tsjekkiske delen, og dermed ble de tysktalende områdene kalt [[Sudetenland]]. Mindre språkøyer fantes også inne i tsjekkisk- og slovakiskspråklige områder, og storbyer som [[Praha]] (Prag), [[Brno]] (Brünn) og [[Bratislava]] (Pressburg) hadde betydelige tyske befolkningsgrupper. Den tyske befolkningsgruppen ble utvist i 1945.

==== [[Balkan]] ====
Den eldste tyske befolkningsgruppa på Balkan er «Siebenbürger Sachsen», som slo seg ned i Transilvania i Romania etter invitasjon fra den ungarske kongen fra 1100-tallet av. De kom opprinnelig fra Rhinland (Sachsen er en misforståelse). I perioden etter andre verdenskrig utgjorde de cirka {{formatnum:300000}} mennesker, men nå er det kun noen få tusen igjen, de fleste er emigrert til Tyskland. En annen, mindre befolkningsgruppe var innbyggerne i Gottschee, på grensen mellom Slovenia og Kroatia.

Den største tyske befolkningsgruppa er imidlertid «[[Donauschwabere|Donauschwaberne]]», en gruppe som vandret inn fra Rhinland, Bayern og Sørvest-Tyskland i perioden etter den østerrikske gjenerobringen av store ungarske områder fra tyrkerne rundt 1700. Store, folketomme, krigsherjede områder fikk en tysktalende befolkning, men ofte bodde ungarske, serbiske, kroatiske, rumenske og andre grupper side ved side. I perioden før andre verdenskrig bodde det over en halv million tysktalende i Jugoslavia, over 300&nbsp;000 Donauschwaben i Romania (hvor de sammen med Siebenbürger Sachsen utgjorde en minoritet på nær 700&nbsp;000) og over 300&nbsp;000 i Ungarn.

Tyskerne ble regelrett utvist av Jugoslavia i 1945. Noen reiste også fra Ungarn og Romania, men her ble også mange værende. De fleste tyskerne forlot så Romania i løpet av 1980- og 1990-tallet. I Ungarn er imidlertid de fleste blitt værende, og språk og kultur har fått en ny blomstring med friheten fra 1990 og utover.

==== [[Baltikum]] ====
Den tyske befolkningen i Estland og Latvia stammer helt fra 1200-tallet. Da ble de to landene erobret av tyske korsriddere, og tyske godseiere, tyske kjøpmenn og tyske geistlige utgjorde eliten, mens de opprinnelige esterne og latvierne var landarbeidere. Den privilegerte stillingen varte ved også etter at fremmede makter som Sverige (fra slutten av 1500-tallet) og Russland (fra 1710) erobret området, og i det russiske tsarriket på 1800-tallet blomstret tyskspråklig kultur i byer som Tallinn og Riga. I de fleste byene i området utgjorde tyskerne flertallet fram til urbanisering og industrialisering endret befolkningsstrukturen mot slutten av 1800-tallet. Tysk-balterne ble hentet «[[Heim ins Reich]]» (hjem til riket) av [[Adolf Hitler]] ved begynnelsen av andre verdenskrig.

==== [[Russland]] ====
Tyskere ble invitert til å slå seg ned i Russland på 1700-tallet. Her slo de seg ned i to hovedområder; Sør-Ukraina var nylig erobret fra Tyrkia, og var krigsherjet og folketomt. Et annet hovedområde var områdene ved Midtre Volga, rundt byen Saratov, og her slo de såkalte volgatyskerne seg ned. Mindre grupper fantes også andre steder, for eksempel rundt St. Petersburg, på Krim og i Nord-Kaukasus. En spesiell gruppe var de såkalte Wolhyniendeutsche, som bodde helt i vest i riket, i dagens Belarus. Alle gruppene ble imidlertid deportert til Sibir i forbindelse med det tyske angrepet i 1941, og i dag finnes det et stort antall tyskere i Sibir og i Kasakhstan. I det førrevolusjonære Russland var tysk mye brukt i de vestlige byene og av borgerskapet. For eksempel var flertallet av tsartidens diplomater og offiserer i Russland tysktalende.

==== Tysk som fremmedspråk ====
I løpet av 1800-tallet overtok tysk for latin som det dominerende internasjonale vitenskapelige språket. [[Stanford universitet]] i [[California]], grunnlagt i 1891, har sitt motto på tysk: «Die Luft der Freiheit weht» («frihetens luft blåser»). Da [[Universitetet i Oslo]] feiret sitt 100-årsjubileum i 1911 var tysk det felles akademiske språket. Tysk var første fremmedspråk i [[sentraleuropa]] (der det ikke var morsmål), [[de baltiske statene]], [[Finland]], [[Sverige]], [[Danmark]], [[Norge]], [[Nederland]], [[Serbia]] og den nordøstre delen av [[Italia]].