Redigerer Tyrkia (avsnitt)

== Demografi ==
[[File:Beyoglu 4689.jpg|thumb|Mennesker på [[Istiklal Caddesi|İstiklâl Caddesi]] i [[Beyoğlu]], [[Istanbul]]]]
Tyrkia har rundt 83,5 millioner innbyggere og en befolkningsvekst på 1,5 % per år. Tyrkias befolkning er relativt ung. 25,5 % er i alderen 0–15 år. Ifølge statistikk som ble offentliggjort av regjeringen i 2005 er den forventede levealderen 68,9 år for menn og 73,8 år for kvinner, og gjennomsnittlig 71,3 for befolkningen som helhet. Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 6-15. Andelen lese- og skrivekyndige er 95,3 % for menn og 79,6 % for kvinner, i gjennomsnitt 87,4 %.

Det er tre anerkjente minoriteter, (i henhold til Lausanneavtalen) grekere, armenere og jøder. Det finns også små grupper av levantinere, som for det meste er av italiensk og fransk opprinnelse, i Istanbul og Izmir.

Den største minoriteten i Tyrkia er likevel [[kurdere|kurderne]], som utgjør 15-20 % av befolkningen.<ref name="cia"/> Andre minoriteter er abkhasere, assyrere, bosnjaker, georgiere, romere, lazer, arabere og albanere.

Det bor anslagsvis 3 millioner tyrkere i Europa, først og fremst i Tyskland dit de første tyrkerne kom som arbeidsinnvandrere etter andre verdenskrig. Etterkommerne til de arbeidsinnvandrerne bor nå spredt rundt i Europa, spesielt Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige, Nederland og Norge. [[Tyrkere i Norge|I Norge bor det]] rundt 15&nbsp;000 tyrkere i hovedsak det sentrale østlandsområdet med Oslo og Drammen i første rekke.<ref name="imdi"/>

=== Språk ===
Landets offisielle språk er [[tyrkisk]], og er førstespråk til omtrent 85 % av befolkningen. Det største minoritetsspråket er [[kurdisk]], som snakkes av omtrent 12 % av befolkningen, men er helt uten offisiell status. [[Arabisk]] brukes av 1,2 % av befolkningen, men flesteparten av disse er tospråklige og behersker også tyrkisk. Andre minoritetsspråk er [[tsjerkessisk]], [[gresk]], [[armensk]], [[lazisk]], [[tatarisk]] og [[jødespansk]].<ref name="bbc-språk"/>

I [[Det osmanske rike]] (forløperen til Republikken Tyrkia) var [[osmantyrkisk]] administrasjonsspråk. Dette var først en blanding av [[persisk]], arabisk og tyrkisk, men med tiden vokste formen «basistyrkisk» (''turki-i basit'') frem, med et vokabular der de fleste ordene var tyrkiske.<ref name="Encyclopedia of the Ottoman Empire"/> Da [[Mustafa Kemal Atatürk]] kom til makten etter Det osmanske rikets fall sørget han for massive språkreformer. Osmantyrkisk ble sett på som umoderne, og arabisk- og persiskinspirerte ord ble fjernet fra språket. Siden 1928 har [[Det tyrkiske alfabetet|tyrkisk blitt skrevet]] med et modifisert [[Det latinske alfabetet|latinsk alfabet]], noe som hadde en både praktisk og ideologisk bakgrunn. Det tidligere persisk-arabiske alfabetet ble ansett som for vanskelig og dermed en årsak til [[analfabetisme]], samtidig som overgangen til det latinske alfabetet bidro til å markere statens sekulære grunnprinsipper.<ref name="Landau"/>

=== Religion ===
[[File:Hagia Sophia Mars 2013.jpg|thumb|[[Hagia Sofia]] i [[Istanbul]] ble bygget under [[Østromerriket|østromerne]] på 500-tallet, og var [[Konstantinopel]]s domkirke. Den ble ombygget og gjort om til [[moské]] av [[Det osmanske rike|osmanene]] i 1453. Siden 1935 har bygget vært museum.<ref name="oxford"/> I juli [[2020]] tok Tyrkia under [[Recep Tayyip Erdoğan|president Erdogan]] på nytt Hagia Sofia i bruk som moské.<ref>[https://www.nrk.no/urix/i-dag-apner-hagia-sofia-som-moske-1.15099513 NRK 26. juli 2020: ''I dag åpner Hagia Sofia som moske'']</ref>]]

I Tyrkia er ca. 95 % av befolkningen [[muslimer]], hovedsakelig [[Sunniislam|sunni]], men også med et betydelig innslag av [[Alevisme|alevier]] som er en retning innen [[sjiaislam]]. Andre religiøse minoriteter er armenske og greske kristne, [[yazidi|yezidier]] samt jøder. Tyrkia har vært et sekulært land helt siden [[Mustafa Kemal]] grunnla [[republikk]]en Tyrkia. Men regjeringspartiet AKP ([[Adalet ve Kalkınma Partisi]]) som vant valgene i [[2002]] og [[2007]] har et religiøst grunnlag og utfordrer sekularismen, blant annet ved å tillate kvinner å bære skaut på universitetene og i offentlige sammenhenger. Dette vedtaket er senere omgjort av forfatningsdomstolen med den begrunnelse at det strider med grunnloven. Et forslag om å forby regjeringspartiet, for brudd på sekularismeprinsippet, ble derimot avvist av forfatningsdomstolen i juli 2008. I september 2014 opphevet regjeringen forbudet mot å gå med sjal på videregående skoler, et forbud som har vært regnet som et symbol på det sekulære Tyrkia.