Redigerer Typografstreiken 1889 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Typografene var i de fleste land blant pionerene når det gjalt å organisere seg og få i stand tariffavtaler med arbeidsgiverne. I Kristiania organiserte typografene seg allerede i 1849 i den første foreningen - [[Bogtrykkerforeningen af 1849]]. Denne foreningen fikk i stand en tidlig form for tariffavtale og revisjonen av denne avtalen i 1870-årene var den direkte foranledningen til at Den Typografiske Forening ble stiftet. Den avtalen som ble opprettet i 1873 var kort og mangelfull og lite egnet til å regulere typografenes lønns- og arbeidsvilkår i 1880-årene.

Hovedtrekkene i de endringene som typografene ønsket å oppnå ble lagt frem allerede i 1886 på et styremøte i foreningen:
# Indførelse af alfabetberegning
# Mere nøiaktige bestemmelser angaaende godtgjørelse for fremmede sprog, for blandet sats og sats med tal, abbreviaturer og for andre vanskeligheder; ligesaa for tabeller.
# Mere tilfredsstillende regler for ombrækning av satsen, naar flere arbeider paa samme verk. Ligesaa for korrektur, formattilægning og korrekturaftrækning.
# En detaljered regel angaaende godtgjørelse for smalt format.
# Godtgjørelse for tidsspilde ved sammensøgning av materialer o. lign.
# En skala for antallet lærlinge.

De fleste av typografene i byen arbeidet på ''beregning'' som er en form for akkordarbeid i typograffaget. Derfor var betalingsbestemmelser for den tiden som gikk med til andre ting enn ren setting viktig.

Lærlingeskala var et krav som i alle land var viktig for typografene. Skulle arbeidsgiverne bestemme hvor mange lærlinger som skulle utdannes, eller skulle det avtales begrensninger i tilgangen på nye fagarbeidere. Spørsmålet om lærlingeskala hadde vært sentralt allerede i typografstreiken i København ved årsskiftet 1848/49.