Redigerer Tycho Brahe (avsnitt)

== Biografi ==
Tyge Ottesen Brahe ble født [[14. desember]] [[1546]] [[Knudstrup]] (Knutstorp) slott utenfor [[Landskrona|Landscrone]] i det på den tiden danske [[Skåne]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120206146|tittel=Menneskenes liv og historie. Bind 12|forfatter=Grimberg, Carl|forlag=Cappelen|isbn=8202027950|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1974}}</ref> Han var tvilling, men hans tvillingbror var dødfødt. Foreldrene var riksråd [[Otte Thygesen Brahe]] og dennes kone [[Beate Clausdatter Bille]].

Den barnløse onkelen [[Jørgen Thygesen Brahe til Tostrup|Jørgen Brahe]] tok hånd om Tyge allerede som liten, og lot ham vokse opp som enebarn på [[Tostrup slott]], Skåne. Familien ønsket, som skikken var for adelige barn, at han skulle bli opplært i det militære, men hans onkel Jørgen ville det annerledes, og lot ham dvele ved bøkenes lærdom. Fra 12 års alder ble han  sendt til forskjellige læreanstalter, og falt blant annet for astronomi, astrologi og alkymi. Brahe var 21. august 1560, 13 år gammel, vitne til en solformørkelse noe som motiverte ham til å studere astronomi.<ref name=":0" />

En annen onkel, [[Steen Clausen Bille]] innredet senere et laboratorium til ham på det tidligere [[Herrevad kloster]], hvortil han flyttet med sin kone Kirsten Jørgensdatter. Hun kom fra en borgerlig familie, mens Tyge Brahe selv var av adelig herkomst. Allerede fra tidlig alder var han dermed en rebell hva gjaldt både virke og valg av ektefelle.

Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i [[Tyskland]]. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i [[København]] om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya [[Hven]] (Ven) bygde Brahe slottet [[Uranienborg (observatorium)|Uranienborg]] og observatoriet [[Stjerneborg]], og arbeidet der ofte med sin søster [[Sophie Brahe]] som assistent.

Ved kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik]]s død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etterhvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som  trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven. Han flyttet først fra observatoriene i Øresund til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i [[Rostock]] og senere hos grev Rantzau i [[Wandsbek]] nær [[Hamburg]]. I Rostock i 1566 mistet han i [[duell]] med [[Manderup Parsberg]] en del av nesen og bar siden en nese av sølv.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060708032|tittel=Astronomi|forfatter=Knutsen, Henning|forlag=Universitetet i Stavanger|isbn=8276442625|utgivelsessted=Stavanger|side=|utgivelsesår=2005}}</ref>

I 1599 ble Brahe keiserlig astronom for den romerske keiser [[Rudolf II]] av [[Böhmen]]. For keiseren var vitenskapelige oppdagelser en måte å imponere på. Brahe arbeidet ved hans hoff i [[Praha]] til sin død og ble begravet i [[Týnkirken]].
[[Fil:Mauerquadrant.jpg|thumb|Brahes [[kvadrant]], et måleinstrument som viste [[stjerner]]s posisjon i [[grad]]er og [[bueminutt]]er]]