Redigerer Tusseflaggermus (avsnitt)

== Levevis ==
Tusseflaggermus er nært beslektet med [[dvergflaggermus]]en som finnes i Norge. Frem til 1999 ble disse regnet for å være samme art, ''Pipistrellus pipistrellus'' eller dvergflaggermus på norsk. Da nåværende dvergflaggermus ble skilt ut som egen art, fikk den det nye [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] ''Pipistrellus pygmaeus''.
Nytt norsk navn for ''P. pipistrellus'' ble først endelig fastsatt i forbindelse med presentasjonen av et sannsynlig funn i [[Stavanger]] <ref name="Isaksen 2007">(Isaksen 2007)</ref>.

Dvergflaggermus har ekkolokaliseringsrop som inneholder mest energi rundt 55&nbsp;kHz, mens tusseflaggermus har rop som ligger rundt 45&nbsp;kHz. Forskjell i ekkolokaliseringssignalene satte forskerne på sporet av at det kunne dreie seg om to ulike arter <ref>(Isaksen 2007 med referanser)</ref>.

Tusseflaggermus har en [[vestpalearktisk]] utbredelse som strekker seg fra Nordvest-Afrika og de britiske øyer til [[Iran]] og [[Afghanistan]]. Arten er svært fleksibel i sitt habitatvalg, og opptrer i de fleste miljøer fra bysentre til naturlige skoger. Under insektjakten følger arten ofte lineære strukturer. Den kan også jakte rundt gatelys. Tovinger utgjør hoveddelen av kostholdet.

Ynglekolonier består vanligvis av 50-100 hunner og er ofte lokalisert i bygninger. Forplantningen finner sted særlig på ettersommeren. På kontinentet er det kjente masseforekomster på underjordiske overvintringslokaliteter, men overvintring kan også finne sted i bygninger. Arten regnes som i hovedsak stasjonær med trekkdistanser som vanligvis er på mindre enn 100&nbsp;km mellom sommer- og vintertilholdssted. Tusseflaggermus er i all hovedsak en "husflaggermus". Sommerkolonier anlegges så å si utelukkende i bygninger <ref>(Dietz mfl. 2009)</ref>. Arten opptrer dessuten gjerne i store kolonier, om enn noe mindre enn koloniene til dvergflaggermus.<ref name="adb rano" />

Grunnen til at artene ble adskilt, var at de bruker forskjellige frekvenser til [[ekkolokalisering]]. Etter at man begynte å skjelne mellom artene, har man funnet flere forskjeller i utseende, habitat og matvaner.

Den blir 3,5-4,5&nbsp;cm lang, og har et vingespenn på 19–25&nbsp;cm. Den har brun pels med varierende fargetoner.

Frekvensene som brukes til ekkolokalisering av tusseflaggermusen ligger mellom 45 og 76&nbsp;kHz, har mest energi ved 47&nbsp;kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 5,6 [[Millisekund|ms]].<ref name="adb rano" />