Redigerer Turtagrø (avsnitt)

== Historie ==

Turtagrø var fra gammelt av et stoppested på veien over fjellet mellom [[Lom]] og [[Skjolden]] i Luster. I 1870-1880-åra var Ole Berge fjellbonde og reinjeger på Turtagrø. Her ga han veifarende som dro over Sognefjellet mat og husly på stølen. Engelskmenn og pionerer innen nordisk fjellsport søkte hit, og overnattet på stølen til Ola og konen Anna.

[[William Cecil Slingsby]], førstebestiger av [[Storen|Store Skagastølstind]] i 1876, besøkte Turtagrø på flere av sine ekspedisjoner, og hotellet var utgangspunkt for mange av hans klatreturer i [[Hurrungane]]. Dette gjorde at interessen for stedet og tindebestigning økte utover i [[1880-årene]], og skapte en økende interesse for Hurrungene som fjellområde. Fra århundreskiftet ble Turtagrø samlingssted for en ny generasjon av unge fjellklatrere, som stiftet [[Norsk Tindeklub]].
{{sitat|Da [[George Wegner Paus|George Paus]] og [[Eilert Sundt (fjellklatrer)|Eilert Sundt]], henholdsvis 16 og 18 år gamle, innfant seg på Turtagrø i 1899, markerte det opptakten til en ny æra for norsk tindesport. [...] De nærmeste årene troppet adskillige unge fjellsportsentusiaster opp på Turtagrø – generasjonen som skulle danne grunnstammen i de kommende tiårenes klatremiljø, og som stiftet [[Norsk Tindeklub]]|Jan Aaasgaard, ''Jotunheimen: gjennom historien''<ref>{{ Kilde bok |forfatter=Jan Aaasgaard| utgivelsesår = 2016 | tittel = Jotunheimen: gjennom historien | isbn = 9788282651417 | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020082007032 | side = 156–157 }}</ref>}}