Redigerer Tupolev Tu-104 (avsnitt)

== Konstruksjon og utvikling ==
På begynnelsen av 1950-tallet trengte Sovjetunionens flyselskap Aeroflot et moderne passasjerfly med bedre kapasitet og ytelse enn flyene med stempelmotor. Konstruksjon ble utført av Tupolev OKB, som baserte sitt nye passasjerfly på sitt [[Tupolev Tu-16|Tu-16 '''Badger''']] strategisk bombefly. Vinger, motorer, og hale fra Tu-16 ble beholdt for passasjerflyet, men skroget ble gjort bredere for å få plass til trykkabin med plass til 50 passasjerer. Prototypen bygget i MMZ, ''Opit'', fløy første gang 17. juni 1955 med Yu.L. Alasheyev ved spakene. Det var utstyrt med en [[Bremseskjerm]] til å forkorte behovet for landingsbane med opptil 400 meter siden det den gang ikke var mange flyplasser som hadde tilstrekkelig lange rullebaner.

Selv om det er en populær historie som sier at Vesten ble overrasket ved ankomsten av Tu-104 i [[London]] under et statsbesøk i 1956 av [[Nikolaj Bulganin|Nikolai Bulganin]] og [[Nikita Khrusjtsjov]], hadde flyet allerede blitt avslørt i juli 1955 under Tushino air show.<ref>[https://www.cia.gov/library/readingroom/docs/CIA-RDP61S00137A000100070006-7.pdf Analysis of Camel/Tu-104] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/readingroom/docs/CIA-RDP61S00137A000100070006-7.pdf |date=20170123024155 }}, Central Intelligence Agency, August 3, 1957.</ref> I begge tilfeller mente vestlige observatører på den tiden at Sovjetunionen manglet den avanserte teknologien som krevdes for å bygge et passasjerfly egnet for kommersiell trafikk. Produksjonen opphørte i 1960, etter at om lag 200 var blitt bygget.

Tu-104 ble drevet av to Mikulin AM-3 turbojetmotorer, plassert ved vingenrøttene (eksternt likner det løsningen som brukes på [[De Havilland DH.106 Comet|de Havilland Comet]]). Besetningen besto av fem: to piloter, en navigatør (plassert i en glasskuppel i nesen), en flight engineer og en radiooperatør (radiooperatøren ble senere fjernet). Flyet møtte stor nysgjerrighet med sitt overdådige "Viktorianske" interiør, kalt så av noen vestlige observatører på grunn av materialene som ble brukt: [[mahogni]], [[kobber]] og [[blonde]]r.

Tu-104 piloter ble trent på [[Iljusjin Il-28|Il-28]] bombefly, etterfulgt av flyvning med luftpost med et ubevæpnet Tu-16 bombefly malt i Aeroflots farger mellom [[Moskva]] og [[Sverdlovsk]]. Piloter med tidligere Tu-16-erfaring ble overført til Tu-104 med relativ letthet. Tu-104 ble ansett som vanskelig å fly. Det var tungt på kontrollen, men ganske rask under landing. I lave hastigheter hadde det en tendens til å steile, en funksjon som var felles med svært mange fly med bakoverstrøkne vinger. Erfaring med Tu-104 førte til at Tupolev Design-Byrå utviklet verdens første turbofan passasjerfly, [[Tupolev Tu-124]], konstruert for lokale markeder, og deretter den mer kommersielt vellykkede [[Tupolev Tu-134|Tu-134]]