Redigerer Tunnel (avsnitt)

== Typer av tunneler ==
Det er i hovedsak to bruksområder for tunneler, det ene er å lede [[vann]] og det andre er å lede [[trafikk]]. Eksempler på tunneler som leder vann, er inntakstunneler som leder vannet fram til [[vannkraftverk]], og spillvannstunneler som leder [[avløpsvann]] og [[overflatevann]] vekk fra tettbygde områder. Tunneler som er laget for å lede trafikk er konstruert for å lede for eksempel [[fotgjenger]]e, [[bil]]er, [[jernbanetog|tog]] eller [[båter]] gjennom fjell, under fjorder, eller under tettbygde strøk. I tillegg finnes det eksempler på tunneler som har andre bruksområder, f.eks gruveganger, som [[tømmerrenne]]r, eller til bruk i spionasjevirksomhet.

Tunneler kan bygges på forskjellige måter. [[Senketunnel]]er bygges ved at ferdige betongelementer senkes og settes sammen i vann for så å pumpes tørre. I [[fjell]] enten sprenger man eller fullprofilborer tunnelene med [[tunnelboremaskin]], og i [[leire]] graves de ut. Enkelte tunneler bygges ved at en grøft graves ut og et tak legges over. Slike tunneler kalles også [[kulvert]]er. [[Tunnelbane|T-banetunneler]] og [[miljøtunnel]]er er vanlige eksempler på dette.

Ved en del [[fjord]]- og [[elv]]ekrysninger er tunneler et alternativ til [[bru]]er. Avgjørende faktorer kan være avstanden over til andre siden kombinert med dybden til vannet, krav til seilingshøyde eller tilgjengelig plass på de to sidene. Bruer kan kreve mer plass på land enn en tunnelåpning gjør. Tunnelåpninger kan også føres lenger inn på land i tilfeller der det er bebyggelse langs vannkanten. [[Øresundsforbindelsen]] er et eksempel på en vannkrysning som kombinerer bruer og tunneler.