Redigerer Tugt- og Manufacturhuset (avsnitt)

=== Tukthusforordningen av 2. desember 1741 ===
Den 2. desember 1741 ble det fastsatt en «Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de fattiges forlegning i Agershuus Stift». Anordningen går ofte under navnet «tukthusforordningen», fordi den blant annet beskriver hvem som skulle dømmes til tukthusstraff. Forordningen var imidlertid først og frem en rettslig regulering av all fattigforsorg i [[Akershus stiftamt|Akershus stift]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=39|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I henhold til tukthusforordningen skulle Christiania tukthus være en straffe- og forbedringsanstalt hvor de innsatte etter endt opphold skulle være moralsk forbedrede mennesker, i stand til å leve ordnede liv og livnære seg på ærlig vis.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=27|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Fil:Mangelsgården, Prinds Christian Augusts Minde, ca. 1890, Olaf Martin Peder Væring, OB.F01166.jpg|miniatyr|Mangelsgården, Prinds Christian Augusts Minde, ca. 1890]]
Et gjennomgangstema i tukthusforordningen var et oppgjør med løsgjengeri og pålegg om at alle skulle søke seg tjeneste. I embetsmennenes innberetninger om fattigdomsproblemet fra 1735 ble daglønnersystemet og mangel på arbeidskraft oppfattet som en årsak til løsgjengeri og fattigdom. Når arbeiderne nektet å binde seg årstjeneste i tider med mangel på arbeidskraft, ble dagslønningene presset oppover, og ifølge innberetningene var dagarbeiderne like mye hengitt til tigging som til arbeid.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=13|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Bøndenes mangel på arbeidskraft var uansett sentralt i embetsmennenes innberetninger, og i tukthusanordningen er derfor påbudet om årlig tjeneste fremtredende. <ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=40|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==== Skillet mellom ''verdig'' og ''uverdig'' fattig ====
Forordningen skiller mellom hvem som ble regnet som verdige og uverdige fattige. De som ble regnet som ''verdige'' fattige – og som dermed kunne få støtte fra fattigkassen – var mennesker som av ulike årsaker ikke var i stand til å arbeide: syke, eldre og andre svake personer. De som ble ansett som ''uverdige'' fattige skulle settes i tukthuset. I kapittel 2 §&nbsp;1 i anordningen beskrives de uverdige fattige som «Selvraadige, Lade, Modvillige, Drukkenbolte, friske, ugudelige og arbeidsføre Betlere».<ref>{{Kilde www|url=http://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/Tukthusforordningen/tukthusanordningen.pdf|tittel=Tukthusforordningen|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Med andre ord skulle folk som var i stand til å arbeide, som for eksempel friske [[Løsgjengerloven|løsgjenger]]<nowiki/>e og ulydige tjenestefolk, dømmes til tukthusopphold. Det tok likevel ikke lang tid før også kriminelle ble plassert på tukthuset. Tukthusanordningen bestemte også driften av Christiania tukthus, hvor [[manufaktur]]<nowiki/>driften skulle være en viktig driftsinntekt. Som en del av oppdragelsen av tukthuslemmene til en lydig, nyttig og lønnsom livsførsel, skulle de arbeide ved tukthusets ull- og linspinneri, farveri eller tobakksspinneri.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/tukthus.html|tittel=Tukthuset i Christiania|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Universitetet i Oslo, IAKH|sitat=}}</ref>