Redigerer Trygve Tamburstuen (avsnitt)

== Televirksomhet ==
I [[1989]] var Tamburstuen direktør i oljeselskapet ARCO, og ble forespurt av [[Kinnevik]] om å bygge opp mobilvirksomhet i Norge, sammen med [[Leif Frode Onarheim]] og [[Jens P. Heyerdahl]].<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 97.</ref> Redaktør Trygve Hegnar skrev i ''Kapital'' at NetCom hadde like stor sjanse til å lykkes «som en snøball i helvete», men politisk påvirkningsarbeid sikret NetCom lisens til å utfordre Televerket på mobilsiden i 1991.<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 97-98.</ref> Etter markedslanseringen i september [[1993]] ledet NetCom i to år markedet foran Telenor, blant annet ved hjelp av en tidlig lansering av håndsettsubsidier. Tamburstuen ville bygge opp et komplett teleselskap med både mobil- og fastnett, men fikk nei fra eierne.<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 98-99.</ref> 

Tamburstuen sørget gjennom direktørstillingen i Sense Communications for å åpne for [[MVNO|virtuelle mobiloperatører]] i Norge, med forretningplan om å utnytte overkapasiteten i europeiske mobilnett og utstede egne [[SIM-kort]]. Dette vakte motstand hos de etablerte nettoperatørene, og den norske regjeringen avviste å gi Sense en slik tilgang i de etablerte nettene. Men regjeringen åpnet for MVNO-ordningen for andre selskaper i [[2001]].<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 97, 99.</ref>

I [[1999]] gikk Tamburstuen videre til [[Jernbaneverket]], som leder for [[BaneTele]]s 4.000 km linjer bredbåndslangs jernbanene. Året etter gikk selskapet under Tamburstuens inn i [[UMTS]]-auksjonen i Norge sammen med franske [[Orange (teleselskap)|Orange]] og [[Schibsted]], uten å få lisensen. De kjøpte i stedet boet etter [[Enitel]] og integrerte dets virksomhet i BaneTele på Tamburstuens initiativ. Samtidig posisjonerte selskapet seg for å betjene mobilt [[GSM-R]] integrert sammen med statens [[nødnett]] - noe som skulle skape synergier for tog- og nødetatene og gjøre BaneTele til en mer komplett teleoperatør.<ref>Joramo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 100-101.</ref> Da det derimot oppstod strid med regjeringen om privatiseringen av BaneTele, ble selskapets styre skiftet ut og Tamburstuen trakk seg som administrerende direktør i  i november [[2002]], men var ansatt i selskapet til 2004. [[Dagens Næringsliv]] hadde under striden svært kritisk dekning av prosessen og BaneTele-ledelsen.

I [[1994]] startet Tamburstuen opp [[GSM]]-mobilselskapet [[Scancom]] i [[Ghana]], som i dag er en del av MTN, Afrikas største mobilselskap.

Tamburstuen har siden 2010 arbeidet for å etablere et offshore bredbåndsnett for oljeindustrien i Ghana.

i 2011 kjøpte han Eidsverket på Bjørkelangen fra Norske Skog. Han er styreleder i Regionalpark Haldenkanalen og i jernbaneselskapet Oslo Stockholm under 3 timer AS. han er også styreleder i Senja Geologi og Industrisenter AS, et selskap eid av Senja kommune, Skaland Grafittverk, Midt Troms museum og reiselivsinteresser på Senja. Planen er å bygge attraksjonen The Rock som et viten og besøkssenter i forhold til geologi og kulturminner, og å utvikle videreforedling av naturgrafitt fra Skaland, som i dag er Europas eneste grafittverk. Grafitt brukes bl.a. i anoder i batterier.

Tamburstuen har etablert selskapene BioEdel AS og BioVekst AS som tar sikte på å utnytte norske naturressurser for å skape ny grønn grønn næring.