Redigerer Trygve Lie (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
=== Barndom ===
Trygve Lie ble født på [[Grünerløkka]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-1814-/trygve-halvdan-lie/id465052/|tittel=Trygve Lie|besøksdato=2018-09-12|dato=2011-05-24|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Da han var seks år flyttet familien til [[Grorud]] i Østre Aker. Lie gikk sine første skoleår på [[Rommiskolen (Gamle Rommen skole)]].

Trygve Lies far, snekkeren Martin Lie, forlot familien og utvandret til USA i 1902, og lot aldri høre fra seg igjen. Trygve og lillesøsteren vokste opp i enkle kår sammen med moren Hulda, som drev et pensjonat på Grorud.<ref name="Immigrant1">{{Cite news
 |first=
 |last=
 |authorlink=
 |coauthors=
 |title=Immigrant to What?
 |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,852919,00.html
 |work=[[Time (magazine)|Time Magazine]]
 |page=1
 |date=25. november 1946
 |accessdate=17. desember 2008
 |archivedate=2009-02-12
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090212090304/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,852919,00.html
 |url-status=yes
 }}</ref>

Lie fikk støtte fra et [[legat]] til å gå på [[middelskole]]n, som han gjorde unna på ett år. Det året han fylte 18 gikk han opp til [[examen artium]], og han startet jusstudier.{{Sfn|Tveit|2018|side=15}}

=== Tidlig politisk virke ===
Trygve Lie ble medlem av [[Arbeiderpartiet]] i 1911. Han ble [[cand. jur.]] i [[1919]]. Han var redaktør for ''[[Det 20de Aarhundre]]'' fra 1919 til 1921, sekretær i Arbeiderpartiet fra 1919 til 1922, deretter juridisk konsulent for [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] frem til 1935. Han var også formann for [[Arbeidernes Idrettsforbund]] fra 1931 til 1935.<ref>[http://biography.yourdictionary.com/trygve-halvdan-lie ''Trygve Halvdan Lie'' (LoveToKnow, Corp)]</ref>

=== Norske ministerposter === 
[[Fil:UtenriksministerTrygveLie.jpg|thumb|left|upright|Utenriksminister Trygve Lie i Stockholm oktober–november 1944. Lie ankom Sverige med justisminister [[Terje Wold]] og medisinaldirektør [[Karl Evang]] etter innbydelse av Sveriges utenriksminister [[Christian Günther]]. {{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
[[Fil:Nygaardsvold Cabinet.jpg|thumb|[[Johan Nygaardsvolds regjering]] presenteres utenfor [[Slottet i Oslo]] [[1935]]. Fra venstre: Finansminister [[Adolf Indrebø]], forsvarsminister [[Fredrik Monsen]], utenriksminister [[Halvdan Koht]], statsminister [[Johan Nygaardsvold]], landbruksminister [[Hans Ystgaard]], handelsminister [[Alfred Madsen]], sosialminister [[Kornelius Bergsvik]], undervisningsminister [[Nils Hjelmtveit]] og justisminister Trygve Lie.]]
[[Fil:Lie Litvinov Wallace.jpg|thumb|Norges utenriksminister Trygve Lie, Sovjetunionens ambassadør til USA [[Maxim Litvinov]] og den amerikanske visepresidenten [[Henry A. Wallace]] på hotell Statler i [[Washington, D.C.]] juni 1943{{Foto|Alfred T Palmer/ United States. Office of War Information}}]]
[[Fil:Ole Friele Backer militæravtalen med Russland.jpg|thumb|[[Liste over Norges utenriksministre|Utenriksminister]] Trygve Lie (til høyre) ved undertegningen av en militæravtale mellom Norge og Sovjetunionen i London [[andre verdenskrig i Norge|1944]]. [[Johan Nygaardsvolds regjering|Statsminister]] [[Johan Nygaardsvold]] i midten.{{Foto|[[Ole Friele Backer]]}}]]
Fra 1935 til høsten 1939 var Lie [[justisminister]], og fra 1. oktober 1939 [[handelsminister]] og [[Forsyningsdepartementet|forsyningsminister]] i [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. Trygve Lie ga blant annet den russiske kommunisten og hovedmotstanderen til [[Stalin]], [[Lev Trotskij]] oppholdstillatelse i Norge samme året han ble innsatt som justisminister. Trotskij hadde blitt forvist fra [[Sovjetunionen]] etter å ha kommet skjevt ut med Stalin etter [[Lenin]]s død, og det var få stater som var villige til å gi ham oppholdstillatelse. Han hadde hatt tilhold i [[Frankrike]], men var ikke lenger ønsket der. Et stort flertall i regjeringen Nygaardsvold gikk inn for å ta imot Trotskij, men de angret seg senere.{{Sfn|Tveit|2018|side=30–34}} Etter ett og et halvt år i Norge ble Trotskij utvist fra landet etter sovjetisk påtrykk på regjeringen.<ref>Isaac Deutscher: ''The Prophet Outcast: Trotsky, 1929-1940'', 1004, s. 274-282</ref> Han ble sendt til [[Mexico]].

Lie overtok posten som [[utenriksminister]] i november 1940 da [[Halvdan Koht]] under eksilet i [[London]] ble tvunget til å gå av, formelt fra 21. februar [[1941]]. Lie var fungerende [[statsminister]] 16. april – 7. juli [[1942]]. Han bekymret seg for den lille gruppen patrioter som arbeidet for Norges sak under dekke av medlemskap i [[Nasjonal Samling]] (NS). Navnene deres måtte ikke røpes, da ville tyskerne ta livet av dem. Men derfor visste heller ikke [[hjemmefronten]] om dem, og de ville få problemer ved [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret etter krigen]] – noe Lie fikk helt rett i.<ref>Egil Ulateig: ''Justismord'' (s. 171), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-17250-4</ref>

Lies forhold til statsministeren var anstrengt i krigsårene. Nygaardsvold anerkjente Lies energiske innsats, men trakk hans lojalitet i tvil. Trygve Lie har også blitt kritisert for at han forherliget sin egen rolle i forbindelse med kaptein [[Eiliv Austlid]]s innsats for å redde regjeringen fra å bli tatt av tyske tropper i [[Angrepet på Norge i 1940|aprildagene 1940]] på [[Dovre]]. Lies rolle i denne saken fikk ny aktualitet da regjeringen tildelte [[Krigskorset]] med sverd til Austlid post mortem 2. oktober 2009.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/08/16/nyheter/innenriks/historie/den_andre_verdenskrig/7073191/ Eiliv kan få Krigskorset for å ha reddet regjeringen i 1940] (Dagbladet 2009)</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nn/dep/fd/pressesenter/Pressemeldingar/2009/krigskorset-utdeles-for-forste-gang-pa-6.html?id=578776 Regjeringen.no - Krigskorset utdeles for første gang på 60 år]</ref>

Lie var utenriksminister frem til 1946.

=== FNs første generalsekretær ===
Den 1. februar 1946 ble han valgt til [[De forente nasjoner]]s første [[FNs generalsekretær|generalsekretær]]. Han overtok etter [[Gladwyn Jebb]], som inntil da hadde vært kommissarisk generalsekretær. Etter en optimistisk og idealistisk begynnelse gjorde [[den kalde krigen|verdens deling i to maktblokker]] seg sterkt gjeldende også i FN. På begge sider var det enkelte som anklaget Lie for å foretrekke deres respektive motparter, og forsøkte å instrumentalisere FN for egne formål. Et tidlig stridspunkt var hvorvidt det kommunistiske [[Folkerepublikken Kina|Kina]] på fastlandet eller eksilregjeringen på [[Taiwan]] ([[Republikken Kina]]) skulle representeres i FN, og dermed inneha en fast plass i [[Sikkerhetsrådet]].

Blant de politiske suksesser under Lies tid i FN kan regnes [[Menneskerettighetserklæringen]] og den fremforhandlede tilbaketrekning av sovjetiske styrker fra [[Iran]].

I 1950 vedtok Sikkerhetsrådet (mens Sovjetunionen boikottet rådet) en militærinnsats mot [[Nord-Korea]], noe som gjorde det mulig for [[USA]] å støtte seg til FN-mandat under forsvaret av det angrepne [[Sør-Korea]] ([[Koreakrigen]]). I [[Stalin]]s øyne plasserte dette Lie entydig på motstandernes side, og han begynte å arbeide for å få Lie avsatt fra sin post.

I 1951 ble han mot Sovjetunionens vilje gjenvalgt til generalsekretær. Men den 10. november 1952 trakk han seg i frustrasjon fra embetet. Han hilste sin etterfølger, [[Dag Hammarskjöld]], med ordene: «Velkommen til New York og til De forente nasjoner. De overtar her verdens mest umulige stilling». Trygve Lie ettermæle som generalsekretær var ikke av de beste, [[Brian Urquhart]] anså at han hadde problemer med å fylle stillingen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The thin blue line|publikasjon=The Economist|url=|dato=16. januar 2021|forfattere=|via=|bind=438|hefte=9228|sider=74|sitat=Leadership at the UN was seldom so good. He judged Trygve Lie, the first, to be out of his depth, and Kurt Waldheim a status-hungry mediocrity as well as a liar.}}</ref>

=== Senere liv og virke ===
Da han kom tilbake til Norge etter årene i FN, var det en kjent sak i det politiske miljøet at han regnet med å bli statsråd igjen. Imidlertid tok det ti år før budet kom.
Lie var [[fylkesmann]] i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963.

Da [[Kjell Holler]] gikk av som statsråd i forbindelse med [[Kings Bay]]-saken i 1963, ble Lie hans etterfølger som [[industriminister]]. Denne posten kom han tilbake til etter at [[Lyng-regjeringen]] ble felt, og satt i den til 1964. Deretter var han [[handelsminister]] til 1965.<ref>[http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=TRLI&tab=Biography Biografi hos stortinget.no]</ref>