Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

== Liv ==
=== Bakgrunn og oppvekst ===
''Se også [[#Stamtre|Gulbranssens stamtre]] for detaljert oversikt.''

[[Fil:Gulbranssens foreldre.jpg|mini|Trygve Gulbranssens foreldre før den økonomiske knekken; Alette Gulbrandsen til venstre og Christen Gulbrandsen i midten.]]
Trygve Gulbranssen ble født i Molstadgården i [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]], [[Vålerenga]] i [[Oslo|Kristiania]] den 15. juni 1894. Hans foreldre var Christen Gulbrandsen (1863–1943) og Alette Gulbrandsen, opprinnelig Alette Antonsdatter Dahl (1863–1941). Han hadde to eldre brødre, Birger og Alfred, og tre yngre søstre, Camilla, Ragnhild Margrethe og Tora Elvira. 

Faren Christen var sønn av bonde og snekkermester Johan Gulbrandsen (1826–1871) og Petrine Pedersdatter Nøklebye (1828–1909), som begge hadde opphav i bondeslekter fra [[Trøgstad]] i [[Østfold]]. 
Moren Alette fikk sin oppvekst på gården Vestre Dahl i Skogbygda i [[Frogn]]. Hun var datter av bonde og frakteskipper Johan Anton Jørgensen Strandengen (død 1899) og Bolette Olsdatter, født Skau. Gjennom morsslekten fikk Gulbranssen tilknytning til bygdene i [[Follo]]. 

Christen Gulbrandsen, som var snekkermester og byggmester, livnærte familien og gjorde gode penger på å kjøpe bygårder, pusse dem opp, for så å selge dem videre. Boligmangel førte til stigende priser i Kristiania, men i 1899 sprakk boligboblen i det som siden har blitt kjent som [[Kristianiakrakket]]. Gulbrandsen hadde forsøkt å spre risikoen gjennom å sette formuen sin i flere banker og gjennom å kjøpe gården Solberg i Trøgstad, dette hjalp likevel ikke mye, da bank etter bank gikk overende. Med nesten ingen nye byggeprosjekter og tap av all eiendom og oppsparte penger, ble dette et hardt slag for ham. Siden forsøkte han seg som [[eiendomsmegler]], men kom aldri over den plutselige skiftningen i livet.

Familien gikk raskt fra å være nokså velstående til å ha nok med å få endene til å møtes. Paradoksalt nok skiftet de til stadig «finere» adresser ettersom økonomien ble dårligere, noe som antageligvis kom av at de flyttet med noen av farens forskjellige innredningsprosjekter.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 27&ndash;28 Her nevnes det at familien bodde i det «vanlige» området ovenfor Rikshospitalet før nedgangstidene, mens de flyttet til blant annet [[Frognerveien]] og [[Thomas Heftyes gate]] etter at økonomien hadde blitt dårligere.</ref> Med bakgrunn i farens geskjeft ble det altså mange flyttinger, noe som førte til at Gulbranssen ble ensom og mistet kontakt med kameratene. Han skriver selv: {{Sitat|
Flyttinger til andre bydeler - tap av skolekamerater, den store ensomhet nettopp da vennskap er viktigst.|Gulbranssens personlige notater.<ref name="Hoel28" />}} [[Fil:Gulbranssens bestefars gård.jpg|mini|Gulbranssens bestefars gård i Vestre Dahl i Frogn.]]
Dette notatet og mange andre notater om barndommen ble skrevet av Gulbranssen med tanke på en bok om den harde oppveksten og om Kristiania-miljøet rundt 1900. Disse planene kom aldri lenger enn til tankestadiet.<ref name="Hoel28" />

I 1901 døde Gulbranssens  to år gamle søster, Ragnhild Margrethe, av [[dysenteri]] hun hadde fått gjennom infisert brønnvann. 

Da morfarens gård Dahl ble solgt i 1906, kom det ene faste punktet i Gulbranssens ellers uforutsigbare byliv ut av slekten. Dette var noe som både Gulbranssen og de andre barna tok svært tungt. Interessen for det østlandske bondelivet var altså til stede allerede fra tidlig alder. Men det var da han kom over bønneboken ''D. Jens Dinnysøn Jersins Tvende Opbyggelige Skrifter'', under en av familiens mange flyttinger, at han virkelig fikk interessen for gamle slekter, og de første tankene rundt innholdet i de senere bøkene kom. Bønneboken, som hadde vært i tippoldefaren Ole Christophersen Biørnebecks eie, fikk ham til å spørre sin mor om opphavet, og det moren – som var en flink forteller – hadde å berette ble flittig notert av den unge Gulbranssen, og skulle senere gi inspirasjon til mange av historiene i bøkene hans.

=== Inn i ungdommen og ut i arbeidslivet ===
[[Fil:Gulbranssen som barn.jpg|mini|Trygve Gulbranssen som barn i 1906.]]
Gulbranssen fikk etter hvert en tøff oppvekst og familien hadde ofte nok med å få penger til mat på bordet. Han måtte derfor tidlig ut i arbeid for å hjelpe til med familiens økonomi. Som niåring begynte han som [[visergutt]] og gikk ærender, først for privatpersoner og familie, senere for [[kortevarer|kortevarehandlere]], [[slakter]]e, [[skomaker]]e, [[meieri]]er, fiske- og kullhandlere og mange andre forskjellige butikker og forretninger i Kristiania. 

På et ærende i 1906 skulle han levere mat fra en delikatesseforhandler til [[Henrik Ibsen]]s hjem i [[Arbins gate (Oslo)|Arbins gate]]. Mens han var der, ble han spurt om han ikke ville se den avdøde dikteren på sin dødsseng, men dette våget han ikke og løp ned trappene.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel,1997'']], s. 33</ref>

Til tross for den harde jobben som visergutt gjorde han det meget godt på skolen. Han gikk på [[Uranienborg skole]] på [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]], arbeidet hardt og fikk gode karakterer, gode skussmål og gjennomførte [[handelsskole (minstekrav)|handelsskolen]] med toppkarakterer.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 34</ref> Den harde viserguttilværelsen gjorde at skolearbeid og spesielt lesing ble en frihavn hvor han kunne drømme seg bort. Enhver anledning ble brukt til lesing; i smug under skolepulten, gående på gaten, mens han hogde ved eller løp ærender.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 35</ref>

=== Tegning ===
[[Fil:Trygve Gulbranssen 21 år.jpg|mini|venstre|Gulbranssen ved tegnebrettet i 1915.]]
Gulbranssen viste tidlig et talent for tegning og gikk på flere tegneskoler, første gang som 12-åring. I 15-årsalderen laget han flere vitsetegninger som han sendte til danske vittighetsblader og fikk dermed en liten biinntekt. Han begynte på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den Kongelige Norske Kunst- og Haandværksskole]] høsten 1909. Dette var en kveldsskole, og bortsett fra et avbrekk i 1911 gikk han der frem til 1916. I 1914 ble hans tegning av en hest plukket ut til å være med på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Norges Jubilæumsutstilling på Frogner]].<ref name="Hoel38" /> {{Sitat|
Werenskiold ga mig stimulans til tegning, enkel tegning.|Gulbranssens personlige notater.<ref name="Hoel38" />}}En av hans professorer sa til han en gang mens Gulbranssen forstørret en tegning: «Ta livet i sin sanne proporsjon, det er vanskelig nok som det er. Ved å omforme det, finner en små gleder og store sorger. Følg det akkurat som det er, fest Dem ved det som er viktig, forbli enkel. Jeg anviser Dem en vesentlig sannhet: enkelhet er livets største kunst». Dette rådet hadde Gulbranssen god nytte av under utformingen av bøkene.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 39</ref> 

Den senere kjente tegneren [[Trygve M. Davidsen]], som hadde gått på kunstskole sammen med Gulbranssen, bemerket da han fikk høre at Gulbranssen ikke hadde noe vitnemål fra tegneskolen: «Det var da rart, du fikk finere karakterer du enn jeg!» Senere, i februar 1955, mottok så Gulbranssen et diplom som Davidsen hadde laget med Gulbranssens karakterer undertegnet av daværende rektor [[Jacob Tostrup Prytz]].<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 40</ref> Gulbranssen hadde blant annet fått 1,1 og 1,5 i frihåndstegning.

=== Fast arbeid ved Excelsior Limfabrik ===
[[Fil:Excelsior limfabrikk.jpg|mini|Excelsior Limfabrik på [[Lørenskog]], hvor Gulbranssen arbeidet fra 1908 til 1916.]] Ettersom familien ikke hadde råd til å sende Gulbranssen på [[middelskole]], ble det med de sju [[folkeskole]]årene. En måned etter at folkeskolen var over, 31. mars 1908 var han alt i gang som kontorist ved Actieselskapet Excelsior Limfabrik, knapt 14 år gammel. Han begynte som ekspeditør, en jobb han hadde de første fem årene.

Mens han jobbet ved Excelsior tok han flere kurs og kveldsskoler, blant annet to-årig handelskurs ved [[fortsettelsesskole|Christiania kommunale fortsættelsesskole]] for gutter i perioden 1910-1913, samt tilleggskurs i bokføring og engelsk. Kursene bestod han med glans og fikk 1 i alle fag.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 41</ref> Han ble da også forfremmet til bokholder og kasserer og jobbet som dette de siste tre og halvt årene. Til sammen jobbet Gulbranssen åtte år ved Excelsior og forlot arbeidet med de beste attester og uten sykdomsforfall.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 41. Dette gjengitt i en attest fra Excelsior undertegnet J. Gullichsen.</ref>

Tiden ved Excelsior ga Gulbranssen livserfaring og lærdom i tillegg til alle kunnskapene han tok med seg. Fabrikken drev animalsk limproduksjon, hvor råmaterialet var kadaver og dyreknokler, og det skjedde flere stygge ulykker og tragedier som nok gjorde inntrykk på den unge Trygve Gulbranssen. Han tilbrakte mesteparten av tiden ved kontoret, men var ofte nok ute på fabrikkområdet til å lære om vanlige menneskers slitsomme levekår, en lærdom som kan ha vært viktig under arbeidet med skildringene av nettopp menneskers slit i bøkene sine.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 43</ref>

=== Dagligliv i Brugata 1 ===
[[Fil:Trygve Gulbranssens familie.jpg|mini|Trygve Gulbranssens familie i 1914.]]
[[Fil:Brugata 6 OB.F01782a.jpg|mini|Brugata 6, ca. 1920.]]
Familien Gulbranssen flyttet til [[Brugata (Oslo)|Brugata 1]], høsten 1908. Her lå flere bondehandelsgårder og flertallet av Kristianias fellberedere og garvere holdt også til her. Stedet var ikke blant de beste strøkene,<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 54</ref> men Gulbranssen hadde god utsikt fra leiligheten i femte etasje og kunne observere livet i bondehandelsgården i Brugata 6, på den andre siden av gaten. Synet av bønder som kom inn til byen for å kjøpe og selge varer var nyttig i for å kunne gi en realistisk skildring av handelen mellom bygdene og byen og livet i en av handelsgårdene han beskriver.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 51</ref> Han bodde sammen med familien i Brugata til han giftet seg i 1928.

Veien gikk ofte til [[Deichmanske bibliotek]], men familien måtte abonnere på de nyutgitte bøkene som Gulbranssen ikke hadde tilgang til på Deichmanske. De mottok ett kapittel av gangen og bandt bøkene inn selv. Gulbranssens søster fikk gå middelskolen og tok i 1913 eksamen, samme år som Gulbranssen ble forfremmet til bokholder. Dette var mulig fordi familiens økonomi bedret seg etter hvert som Gulbranssen og brødre kom ut i arbeid. For ikke å være en belastning for brødrene valgte hun å ikke utdanne seg til lege, noe en lærer oppfordret henne til, men søkte heller en god stilling i et [[forsikringsselskap]], hvor hun ble frem til hun giftet seg i 1921.

Broren Alfred døde i 1913, 23 år gammel. Dette dødsfallet gikk hardt innpå den unge Gulbranssen, og han laget et minnealbum som inneholdt samtlige bilder som var tatt av Alfred.

Kveldssamtalene med moren etter travle arbeidsdager brukte Gulbranssen til å få henne til å fortelle historier som han noterte ned. Notatene han gjorde kom senere til å utgjøre basisen for utkastene som siden ble til trilogien.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 56</ref>

=== Fra Gulbrandsen til Gulbranssen ===
Gulbranssen ble født «Trygve Emanuel Gulbrandsen» og skrev navnet «Gulbrandsen» på konvensjonell måte med en «d», etter navnet [[Gulbrand]] og endelsen «sen», som betyr «sønn». Navnet betyr dermed «sønn av Gulbrand» og kommer sannsynligvis av at en av Gulbranssens forfedre på farssiden har hatt navnet Gulbrand. Som vanlig på begynnelsen av 1900-tallet, valgte også denne familien å holde seg til dette etternavnet og å ikke ta fornavnet til den neste i slektsrekken til etternavn, som er vanlig i [[patronymikon]]tradisjon. I takt med økende selvtillit foretok Gulbranssen i 1912 en navnerettelse, for på den måten å skille seg ut, og skrev siden navnet med to s-er, uten d.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 45</ref> Dette var et personlig valg Gulbranssen gjorde etter at han hadde fylt 18 år og resten av familien fortsatte å skrive familienavnet på vanlig måte. Navneendringen har overlevd gjennom Gulbranssens to barn.

=== Familie og eget hjem ===
[[Fil:Trygve Gulbranssen bryllup.jpg|mini|Lilly og Trygve Gulbranssen på bryllupsfest på [[Hotel Bristol]].]][[Fil:Lilly Gulbranssen.jpg|mini|Lilly Haneborg i 1923.]][[fil:Hobøl gård.jpg|mini|venstre|Hovedbygningen på Hobøl før Gulbranssen flyttet dit.]][[Fil:Gulbranssen med datter og sønn.jpg|mini|venstre|Trygve Gulbranssen med barna Ragna og Per i 1935.]]

Den 30. november 1928 giftet Trygve Gulbranssen seg med Lilly Ragna Haneborg i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo, i samme kirke han sto til konfirmant i 1909. Feiringen ble holdt på [[Hotel Bristol]]. Lilly Haneborg kom fra gården Lie i [[Øymark]] i [[Østfold]] og var datter av brukseier Petter Asbjørn Aarnes Haneborg (1873–1955) og Ragna Slang (1879–1965). I en alder av 34 flyttet Gulbranssen fra foreldrene til en toroms-leilighet på [[Damplassen]] ved [[Ullevål Hageby]]. 
Våren etter flyttet de videre til en treroms leilighet i Tyrihansveien 22, den gang [[Vestre Aker]], for å ha bedre plass til kommende barn.
Det var her han begynte å samle notater og arbeider fra ungdommen til de tre bøkene. Arbeidet var tidkrevende og han sa etter hvert fra seg alle verv i idretten og i journalistikken. 
I 1930 kom parets første barn Ragna, og tre år senere ble sønnen Per født. Med små barn og forretninger å passe, måtte Gulbranssen ta kveldene og nettene i bruk for å skrive. Denne måten å arbeide på fulgte ham livet ut.

Da salget av bøkene begynte å ta av, flyttet familien til en villa i Eventyrveien 40 på [[Blindern]], i 1935.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 207 I en bildetekst står det: «Som 41-åring har Trygve Gulbranssen endelig fått sitt etterlengtede arbeidsværelse.» Gulbranssen var 41 år i 1935.</ref> Her fikk Gulbranssen første gang innfridd sin mangeårige drøm om et eget arbeidsværelse, et rom som var låst og som ingen andre fikk tilgang til.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 206</ref>

=== Krigsutbrudd ===
Etter den [[Angrepet på Norge i 1940|tyske invasjonen av Norge 9. april]] 1940 evakuerte Gulbranssen med familie til svigerfarens gård Lie i [[Marker]].  Den 13. april reiste de videre med hest til en jakthytte ved Frønesjøen i Marker før de vendte tilbake til Lie den 18. april. Etter at situasjonen hadde roet seg, vendte de tilbake til Oslo. Gulbranssen solgte seg ut av tobakksforretningen så fort som mulig, da han innså at de store importhindringene som fulgte i krigens kjølvann ville gjøre det vanskelig å fortsette i tobakksbransjen.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 219</ref>

=== Kjøp av gård ===
Livet på bestefarens gård var Gulbranssens barndomsparadis, og han hadde i flere år vært på jakt etter en passende bondegård hvor han kunne gjenskape forfedrenes liv. Nå intensiverte han dette arbeidet, og kjøpte til slutt storgården [[Hobøl gård|Hobøl]] i [[Eidsberg (sogn)|Eidsberg]], dit familien flyttet julen 1940. Gulbranssen satte alt inn på å drive et mønsterbruk, noe et vell av notater om innkjøp og generell drift vitner om. Gården trengte restaurering, og spesielt hovedbygningen fra 1909 var ikke bygget for de kalde krigsvintrene. Til dette arbeidet hadde Gulbranssen arkitekter og håndverkere gående i nær sagt alle hus og rom en god stund.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 220 Her sies det at «[...] vi hadde håndverkere i lang tid og levde i rot og materialer.» Videre siteres det fra et dikt Gulbranssen skrev da han «[...] var kommet i orden i sine rom, [...]» Diktet er datert 5. februar 1941.</ref>
Selv om Gulbranssen var aktivt med i gårdsdriften, deltok han aldri direkte i det daglige virket, så for å få satt alle planene han hadde for Hobøl ut i livet, sysselsatte gården [[sveiser]], [[agronom]], [[husholdning|husholderske]], [[kokk]]e, [[tjenestejente]] og to [[gårdsgutt]]er.

=== Spørsmål om hjelp fra flere hold ===
{{Sitat|Tyskerne var på ham som maur på en metemark for å få ham over til seg. Men han skubbet dem unna og stod som et fjell så fast.|[[Eugenia Kielland]].<ref name="Haaje11" />|right}}
Selv om han nå hadde bosatt seg på landet, var likevel ikke hovedstaden langt unna. Flere ganger fikk han brev, telefoner og besøk fra den [[Tyskland|tyske]] [[okkupasjonsmakt]]en, som ville han skulle stille opp på ulike publisitetsarrangementer, foredrag eller om ikke man kunne bruke bøkene hans til å få de tyske soldatene nærmere «det norske sinnelag»<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 230</ref>, som det ble sagt. 
Han avslo så godt han kunne, noe som ble vanskeligere for hver gang, og dette ble en påkjenning for Gulbranssen, som ikke hadde noe til overs for den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske ideologien]].<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 229&ndash;230 «Far hadde vridd seg unna atter en gang, men nå visste de hvor han stod, [...]»</ref><ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 177 «[...] en bevegelse som han avskydde.»</ref> 

I tillegg til disse henvendelsene, kom det stadig folk som led under tyskerne eller som slet på annet vis og ønsket hjelp fra Gulbranssen, som hjalp til så godt han kunne.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 177</ref> Blant annet ble han spurt etter penger, tobakk og dyr,<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 271&ndash;272</ref> og hjalp også [[hjemmefronten]].<ref>[[#refHoel1994|''Hoel, 1994'']], s. 159</ref>

=== Gulbranssen og Max Tau ===
Da humanisten og litteraten [[Max Tau]] i 1939 flyktet fra det nasjonalsosialistiske [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] til Norge med hjelp av [[Tore Hamsun]], var Trygve Gulbranssen en av de første som åpnet sitt hjem for ham.<ref name="Gulbranssen255" /> Det innledet et livslangt vennskap.
{{Sitat|Trygve har vært en av mine beste venner, og jeg er dypt beveget.|Max Tau i kondolansebrev til Lilly Gulbranssen, 11. oktober 1962.<ref name="Gulbranssen255" />}}
Etter at Tau i 1950 ble den første vinneren av [[Friedenspreis des Deutschen Buchhandels|de tyske bokhandleres fredspris]], valgte han å bruke prispengene på å innstifte et fredsbibliotek. 
Fredsbibliotekets første bokutgivelse, ''Fremtiden i dine hender'', av [[A. den Doolaard]] og fotograf [[Cas Oorthuys]], kom  ut i Norge og Nederland samtidig. Men da utgivelsen i Tyskland skulle realiseres, stoppet prosessen opp. Tau vendte seg til Gulbranssen, som skrev en anmeldelse av ''Fremtiden i dine hender'', og Tau fikk til slutt skrevet kontrakt med en tysk forlegger.{{tr}}

=== Etter krigen ===
{{Sitat|1=
'''17. mai 1945'''
Aldri før har grunnlovsdagen<br />
vært alvorlig som i dag.<br />
Blodets levende skarlagen,<br />
rødere enn noe flagg,<br />
føyer seg om Eidsvoldsverket,<br />
som er tifold blitt forsterket,<br />
gjennem krigens gru og nød,<br />
tapre landsmenns strid og død.<br />

Under gny av krigens våpen<br />
ble vår grunnlov en gang til,<br />
og den bares  <span style="font-style:normal;">nå</span>, til dåpen<br />
gjennem angst og død og ild,<br />
bares av hvert barn som døde,<br />
av hver heim som ble lagt øde,<br />
førtes som et blodig skjold<br />
fram mot krigens makt og vold.<br />

Opp av tidens stormflod hever<br />
seg i dag en kjempehånd<br />
rakt til ed for alt som lever<br />
i vår gamle grunnlovs ånd:<br />
rettens vern til alle sider,<br />
grunnfast trygd for hver som lider<br />
under løgn og vold og rov. 
Det er Norges gamle lov.
|2=Hyllingsdikt over frigjøringen, Trygve Gulbranssen.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 177&ndash;178</ref>|3=right}}

Under krigen levde Gulbranssen med et konstant press fra styresmaktene og fikk forespørsler om nye bøker fra [[Aschehoug]]. Til tross for dette, var mangelen på kontakt med utlandet og hans utenlandske forleggere, i tillegg til den generelle mangelen på radio og frie aviser med på å isolere ham. 

Frigjøringen av landet, den [[Frigjøringsdagen|8. mai 1945]], utløste også for Gulbranssen noen helt spesielle følelser, som blant annet kommer til uttrykk i diktet ''17. mai 1945''. Siden Gulbranssen var bonde rådde han over ressurser som på denne tiden var mangelvare, men han var ikke uvillig til å dele med seg, noe som kom til uttrykk da han gav [[Den norske Forfatterforeningen]] en hel okse slik at de kunne gjennomføre en planlagt freds- og jubileumsfest.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 235</ref>

Etter krigen gikk mye av tiden med til å gjenoppta kontakten med forleggere og å skjøtte bokforretningene, som han hadde vært avskåret fra under krigen. En del saker måtte ryddes opp i, for eksempel var romanene blitt utgitt i utlandet uten Gulbranssens samtykke, og uten at han hadde fått vederlag.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 239</ref> I forbindelse med dette foretok han og datteren i 1950 en reise hvor han besøkte flere av de europeiske forlagene.

I 1958 ble hele gårdens besetning solgt på auksjon og Gulbranssen ble i likhet med mange andre bønder i Østfold nødt til å utelukkende satse på kornproduksjon.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 171&ndash;172</ref> Gulbranssen hadde arbeidet hardt for å skape et mønsterbruk, dyrene var avlet frem til å bli blant de beste i Eidsberg og han hadde flere premiekuer, så skuffelsen over å måtte legge ned husdyrdriften og melkeproduksjonen var stor.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 172</ref><ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 222</ref> Med besetningen forsvant lydene av liv på gården. Siden en av grunnene til å kjøpe gården var å gjenskape det barndomsparadiset han hadde hatt i bestefarens gård, var det ikke å undres over at dagen da stillheten inntok gården skal ha vært en av de sørgeligste i Gulbranssens liv.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 172-173</ref> 

Mot slutten av livet skrantet helsen; hørselen ble dårligere<ref name="Gulbranssen253" /> og han slet med neseblødninger.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 263 Her kommenterer Ragna Gulbranssen en meny faren hadde laget, hvor han humoristisk nevner neseblødning. Hun skriver så: «Altså var den plagsomme neseblødningen allerede i gang i mars.»</ref> Den 10. oktober 1962 døde Trygve Gulbranssen 68 år gammel i [[Eidsberg]]. Den tilkalte legen konstaterte lungebetennelse og ville legge ham inn på sykehus. Gulbranssen ønsket å snakke med barna først og fikk en penicillinsprøyte før han gikk og la seg. Datteren Ragna var bortreist, men sønnen Per kom så fort han kunne, bare for å finne faren død i sengen.