Redigerer Trost i taklampa (avsnitt)

== Forfatteren og verket ==
[[Fil:Alf Prøysen.jpg|thumb|Alf Prøysen anno 1949.<br /><br />
«Han beskriver klasseskillet på flatbygdene, men det er ikke først og fremst storbonden han er ute etter å 'ta'. De som virkelig svikter er Gunvors egne, ungdommen som arbeider på storgårdene, og som ikke tåler at en av deres egne klarer å gjøre det de selv ikke våger.» (Elin Prøysen<ref name="EP" />)]]
I 1950 var Prøysen en etablert artist, som hadde hatt suksess med viser i bokform (''[[Drengstu'viser]]'') og på plater, med barnesangbøker, barneprogrammer i radio og med novellesamlinga ''[[Dørstokken heme]]'', som hadde kommet i to utgaver, i 1945 og 1949. ''Trost i taklampa'' ble Prøysens eneste roman, men skal ha vært tenkt som et større verk, muligens en trilogi.<ref name="EP">[[Elin Prøysen]]. ''Pappa Alf''. Tiden forlag, 1989. ISBN 82-10-03242-9. Særlig kapitlet «'Trost i taklampa' – hans eneste roman» ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092308062 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref name="OR92" /> Prøysen hadde arbeidet med stoffet i flere år. Høsten 1949 leide han seg et arbeidsrom hos noen naboer i Nittedal, og begynte arbeidet med romanen på alvor.  

Romanens framstilling av {{Ikkerød|flukten fra landsbygda}} har både utgangspunkt i Prøysens egen livshistorie, og i de store endringene som skjedde i landbruket i siste del av 1940-årene: «Boka kom i rett tid, i flere år hadde problemet med avfolkning av landsbygda vært debattert, og mange hadde en mening om dette.»<ref name="EP" /> «Fra 1946 til 1950 […] gikk antallet yrkesaktive i norsk jordbruk ned med {{formatnum:11000}} pr år»<ref name="KI95">[[Knut Imerslund]]. «Det urbane Soria Moria i Alf Prøysens diktning». I: ''Alf Prøysen - idylliker eller opprører?'' 1995. Også i: ''Rau skulle kjolen vara''. 2005</ref> I 1950 var «gårdsarbeideren, tjenestejenta og budeia så godt som helt ute av bildet»<ref name="EP" />, maskinene hadde tatt over, og [[husmann]]ssystemet var fjerna de fleste steder.<ref name="OR92" /> 

Prøysen identifiserte seg med Gunvor; både i mindreverdighetsfølelsen og i agget mot øvrigheten<ref name="OR92" />, og «han er glad i henne fordi hu tør å stikke seg ut, og han blir mer og mer glad i henne etterhvert som hu får føle hvordan bygda behandler opprørerne sine.»<ref name="OR92" /> Det er også grunn til sammenligne Gunvors «flukt inn i moderniteten» med Prøysens egen livsreise, «hans egen flukt fra det slektsbundne, det stedbundne og det tradisjonsbundne i den agrare førmoderniteten.»<ref name="KI08" />

Flere av personene i romanen er basert på mennesketyper som Prøysen kjente fra sitt eget hjemmemiljø: Krestine Krokengen, Snekkersvekara og Ingebjørg Smikkstad. Også Gunvors karakter er basert på typer han kjente:
:«''Men som sagt, det var noe som mangle. Je var itte klar over å det var, je dreiv med stassjonskapitler og syns je såg både Smikksta'n og a Ingebjørg og æille som sto og vente på dikter'n, og så får jeg sjå det kjæm ei jinte ta toget!! Lange bokser og kuffert, og så synes je a trippe så lett bortover vegen.<br />- Himmel og hav, tenkte je, å er detta for en åpenbaring, hu har da ittno i en sosial roman å gjøra. Men je får nå følje etter deg og sjå å du går. Je ska fell få plassert deg en stann når je bære veit å du bor hen. Og jinta gikk ått Smikkstugun og da kjinte je att a. Det var …<br />Nei det navnet vil je ha for meg sjøl.<br />Men hu vart 'trosten' min.»<ref name="APT">Alf Prøysen. «Trosten min». I: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404041 Programhefte fra Riksteatrets oppsetning i 1994 av musikalen] hos bokhylla.no</ref>

Prøysens venn og redaktør [[Nils Johan Rud]] har skrevet at «når vi ser Alf Prøysens noveller og prosastykker i sammenheng, skjønner vi at nesten alt kunne vært kapitler og avsnitt i 'Trost i taklampa'. Da skjønner vi også fullt ut hvor stort et epos det hele er, og hvor hel en diktning hans samlede produksjon er.»<ref name="NJR76">[[Nils Johan Rud]]. ''Alf Prøysen''. Tiden forlag, 1976. ISBN 82-10-01229-0. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092308055 ebok fra bokhylla.no]) </ref>. I forordet til en bokklubb-utgave av romanen sammen med et utvalg noveller fra ''[[Dørstokken heme]]'' (1950) og ''Utpå livets vei'' (1952) skrev Rud at «Vi finner emninger til romanen i [novellene] som er skrevet før den, og sammen med de andre kunne de vært kapitler lagt til romanen. Og om gråtrosten hadde hatt sitt stjernebilde, er også et utall av det han kalte [[lørdagsstubber]] født i trostens tegn.»<ref>Nils Johan Rud. «Forord». I: ''Alf Prøysen forteller : Trost i taklampa og andre fortellinger''. Bokklubben, 1975. ISBN 82-525-0182-6 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111406273 ebok fra bokhylla.no])</ref> Ove Røsbak beskriver romanen som «nøkkelen til det meste han har skrevet, her er kampen mellom drømma og samfunnsnormene.»<ref name="OR92">{{Kilde bok| forfatter = Ove Røsbak | utgivelsesår = 1992 | tittel = Alf Prøysen: Præstvægen og Sjustjerna| isbn = 8252516874 | utgivelsessted = | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111501002 | side = 225-241}}</ref> Også Ane Hoel<ref name="AH95A">[[Ane Hoel]]. ''Pass deg for dom som slår og tru itte dom som klappe : om Alf Prøysens roman Trost i taklampa''. TANO forlag, 1995. ISBN 82-518-3400-7. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101904069 ebok fra bokhylla.no]). Bygger på ''Flukten fra fornedrelsen : en nærlesning av Alf Prøysens roman Trost i taklampa''; hovedoppgave ved Universitetet i Tromsø, 1994</ref> finner igjen figurer fra romanen andre steder i Prøysens sanger og noveller.

Da romanen kom ut høsten 1950 vakte den både rabalder og protestmøter<ref name="OR92" /> og heftige debatter.<ref name="EP" /> Skuespilleren Asbjørn Toms, som dramatiserte boka sammen med Prøysen, skriver om den at
:''«Eg var oppglødd over boka. Ikkje berre fordi ho var så drivande god, – farleg munter, – men fordi ho var noko heilt nytt. Ho braut på ein måte med ein gammal litterær tradisjon i Noreg: alle skildringane av edelt slit, alle forteljingane om husmannssonen og den rike garddattera – eller omvendt, alle døkke skogsvatn og alle elvar og fossar som hadde teke imot gravide jenter i 5., 6. eller 7. månaden, eller ulykkelege gutar som gjekk same vegen av forsmådd kjærleik. 'Trosten' synte bygda og livet der slik det var oppi grågrenda. Slik som bygda tok seg ut sett ifrå vindauga i ei utriveleg drengstove, frå glytten gjennom fjøsgluggen eller frå eit hol i ei frosen, rima glasrute i ei kald og trekkfull husmannsstove. Skildra med ein fandenivoldsk humor og med ein god glis og forakt for 'bokprat' og søndagsskildringar. Med fin poetisk tone om lykkestunder i blåklokkevikua og med beisk realisme om usæle, regnfulle haustdagar når alt skulle i hus.»<ref name="AT">Asbjørn Toms. «Korleis 'Trosten' vart til». I: programhefte for ''Trost i taklampa''. Det norske teatret 1984.</ref>

Røsbak sier at «det kom aldri senere noe fra Prøysens hånd som vakte tilnærmelsesvis så sterke reaksjoner som denne romanen. Utblåsningen han kom med der gjorde ham mer fredsæl, på en måte.»<ref name="OR92" />