Redigerer Trondhjem–Størenbanen (avsnitt)

==Tilblivelsen==
Banen ble åpnet i [[1864]], ti år etter at [[Hovedbanen]] mellom [[Oslo]] og [[Eidsvoll]] åpnet. Den 49 kilometer (senere 51,1&nbsp;km) lange jernbanelinjen var [[smalspor]]et (1067 millimeter sporvidde) og gikk mellom [[Trondheim]] og [[Støren]]. Jernbanen hadde endestasjon på [[Kalvskinnet]] og gikk over [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] i den nybygde Kongsgaardsbroen til [[Elgeseter]] og fortsatte videre sørover den første delen omtrent der dagens Elgeseter gate og [[Holtermanns veg]] går. Den opprinnelige stasjonsbygningen finnes fortsatt, og er i dag [[synagogen i Trondheim]]. Perronghallen ble dagens Frelsesarmebygg og verkstedet ble etterhvert ombygd til katolsk kirke, men denne er senere revet og erstattet av dagens [[St. Olav domkirke (Trondheim)|St. Olav kirke]] (romersk-katolsk).

I [[1877]] ble Størenbanen en del av [[Rørosbanen]], som var Norges første stambane. Den startet på [[Hamar]], gjennom [[Østerdalen]] og [[Røros]]. Rørosbanen ble i syd i 1880 forbundet med [[Hedmarksbanen]], og dermed var det fra 1880 mulig å reise med tog på hele strekningen mellom Oslo og Trondheim, dog med omstigning på Hamar på grunn av [[sporbrudd]]. Rørosbanens forvaltning ble delt i to, slik at strekningen nord for [[Tynset]] og helt til Trondheim ble administrert fra Trondheim. Sammen med [[Meråkerbanen]] som hadde forbindelse til det svenske jernbanenettet, ble Trondheim derfor fra ca. 1880 raskt en viktig by for jernbanene i Norge. Den nye administrasjonsordningen fra 1883 gjorde Trondheim til sete for det såkalte «4. distrikt» (fra 1913 «Trondhjem») som etterhvert kom til å omfatte hele jernbanenettet mellom [[Dombås]] og Tynset i syd og [[Storlien]] og [[Bodø]] i nord. Størenbanen var starten på denne utviklingen.<ref>Bjerke, T. & Holom, F. (2004). ''Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanen i Norge''. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb & Jernbaneverket. s.22</ref>

I [[1884]] ble jernbanetraseen inn til Trondheim flyttet til vestsiden av Nidelva og forbundet med [[Meråkerbanen]]; se eget kapittel.