Redigerer Trondheim lufthavn, Værnes (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Værnes airport (ca. 1925).jpg|thumb|left|Værnes lufthavn etter tysk utbygging 1940-45]]
Militæraktiviteten på Værnes startet i [[1887]] da hæren kjøpte gården på Værnes og konverterte den til en militærforlegning. Den 26. mars 1914 lettet det første flyet, en militær [[Farman MF.7|Maurice Farman MF-7 «Longhorn»]]. De første tre permanente flyene ble stasjonert her i 1919, i 1920 ble den første hangaren bygd, og i 1922 ble [[radio]]utstyr installert.

Under [[andre verdenskrig]] okkuperte den tyske invasjonshæren [[Norge]] 10. april 1940, og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] okkuperte Værnes med liten motstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/da-tyskerne-tok-vaernes-1.7076589|tittel=Da tyskerne tok Værnes|besøksdato=2019-09-06|dato=2010-04-12|fornavn=Espen|etternavn=Sandmo|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> De tyske styrkene organiserte, ved hjelp av lokale myndigheter og norsk mannskap, umiddelbart arbeidene med å utbedre lufthavnen, og på noen få uker hadde de bygget en ny rullebane til god bruk i felttoget i [[Nord-Norge]]. Før 1942 hadde de konstruert tre betongrullebaner, den lengste var 1&nbsp;620 meter, i tillegg til flere hangarer, [[bunker (bygning)|bunkere]] og luftvernstillinger, totalt mer enn 100 bygninger. Et tyvetalls førkristne gravhauger ble fjernet for å gi plass til utvidelsene.<ref>[http://www.ntnu.no/vmuseet/fakark/formidling/pdf/religiose_landskapet.pdf Det religiøse landskapet ved Værnes] NTNU</ref> På det meste var det stasjonert 2&nbsp;000 tyske [[soldat]]er og 2&nbsp;000 norske arbeidere på Værnes under andre verdenskrig. Etter den tyske kapitulasjonen [[Frigjøringsdagen (Norge)|8. mai 1945]] trakk [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] seg ut av Værnes.

Etter andre verdenskrig ble flyplassen opprinnelig gitt til [[Royal Air Force]], men de trakk seg raskt tilbake og overlot den til det norske [[luftforsvaret]]. Flere skvadroner, deriblant 332, 331 og 337, var stasjonert på Værnes i etterkrigsårene. I 1952 ble Luftforsvarets Flyveskole flyttet til Værnes, men i 1954 stod nye [[Ørland hovedflystasjon]] klar, slik at mesteparten av luftforsvaret flyttet dit.

Til tross for at [[Heimdal (tettsted)|Heimdal]] var den opprinnelige ønskede plassen for en sivil trøndersk flyplass, bestemte myndighetene i 1951 at den sivile flyplassen skulle bygges på Værnes. I tillegg støttet [[NATO]] utbyggingen av den militære delen av flyplassen. Den nye flyplassen sto ferdig den 21. oktober 1961. Etter dette økte den sivile trafikken gradvis, mens den militære var konstant.
[[File:Værnes Airport 2nd May 1940 by English airstrikes..jpg|thumb|Skader etter britisk flyangrep, 2. mai 1940. {{byline|Arkiv i Nordland: AIN.NA143.0091; [[Dag Skogheim]]s Privatarkiv}}]]
Før krigen hadde [[Det Norske Luftfartsselskap]] (DNL), [[SAS|Scandinavian Airline Systems']] forløper, fløyet sjøflyruter til [[Ilsvika]] og [[Jonsvatnet]] med [[Junkers Ju 52]]er. Etter krigen gikk [[Det Norske Luftfartsselskap|DNL]] over til å fly til [[Hommelvik]]. I 1947/1948 forsøkte [[Det Norske Luftfartsselskap|DNL]] seg med flyvninger til [[Oslo]] med [[Douglas DC-3]] Dakotaer, men først i 1952 begynte [[SAS]] å fly til Værnes igjen. [[Braathens SAFE|Braathens]] startet til å begynne med flyvninger til rullebanen på Lade i 1953, men flyttet i 1956 til Værnes.

En ny terminalbygning stod ferdig i 1965, men snart ble det kapasitetsproblemer, hovedsakelig på grunn av nye charterflyvninger til sydligere strøk. På slutten av 1970-tallet ble en ny taxibane bygd, og i 1982 åpnet enda en ny terminal. Men den ble også snart for liten, og den nye terminal A åpnet i 1994, sammen med en ny taxibane i 1999. Utenriksflyvninger blir nå fløyet fra den gamle terminalen, som nå heter terminal B, og som ble renovert i 2005. Jernbanestasjonen [[Værnes holdeplass]] ble åpnet i 1994. Et nytt tårn ble tatt i bruk i 2005. Etter flere tiår med duopol på ruten til [[Oslo]] mellom [[SAS]] og [[Braathens SAFE|Braathens]], startet lavprisselskapet [[Color Air]] flyvninger til hovedstaden i 1998. Dette førte til en svært aggressiv priskrig mellom aktørene, med oppimot 50 daglige avganger hver vei mellom de to byene, noe som gjorde ruten til en av de ti største innenriksrutene i [[Europa]]. Men flyselskapet gikk snart konkurs, og noen år senere kjøpte [[Scandinavian Airlines|SAS]] [[Braathens]], og de ble fusjonert til [[SAS Braathens]]. I 2003 begynte [[Norwegian Air Shuttle]] å konkurrere på den samme ruten.