Redigerer Trondheim (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:City of Drontheim (JW Edy plate 72).jpg|mini|Trondheim rundt 1800. [[Akvatint]] av [[John William Edy]] etter et verk av [[Johan F. L. Dreier]]. Fra ''[[Boydell’s picturesque scenery of Norway]]''.]]
{{Utdypende artikkel|Trondheims historie|seogså=Bybranner i Trondheim}}

[[Fil:Trondheim map 1898.jpg|thumb|Kart over Trondheim fra 1898, med den nye bydelen Lademoen innfelt.]]
Man regner med at byen ble grunnlagt i år [[997]] av [[Olav Tryggvason]]. Arkeologiske funn tyder på at det også har vært bosetninger rundt Nidelvas utløp også før den tid utover gårdsbruk, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet. Det er gjort gravfunn som bekrefter bosetting på Nidarneset sentralt i dagens bykjerne rundt 400 f.Kr.<ref>[http://www.nrk.no/trondelag/xl/fant-2400-ar-gammel-gravroys-midt-i-byen-1.12794388 "Fant 2400 år gammel gravrøys midt i byen", adressa.no (09.2.2016), besøkt 10.02.2016]</ref>

[[Nidarosdomen]] ble bygd mellom 1070 og 1300, og er Norges mest sentrale kirke. [[Norges Grunnlov|Grunnloven av 1814]] slo fast at den skulle være [[kroning]]skirken for Norges [[regent]]; dette gjelder ikke lenger, men siden 1958 har den blitt brukt til [[signing]] av de kongelige. Ifølge tradisjonen er Nidarosdomen gravkirken til [[Olav den hellige]]; imidlertid har senere utgravninger i Trondheim avdekket Clemenskirken, hvor helgenkongens kiste ble satt på alteret i år 1031, året etter [[slaget på Stiklestad]]. Nidaros [[bispedømme]] ble opprettet mellom 1070 og 1080; omkring 1152 ble det opphøyd til et [[katolisismen|katolsk]] [[Nidaros erkebispedømme|erkebispedømme]] som eksisterte frem til [[reformasjonen]] i 1537. Mellom 1434 og 1537 preget erkebiskopene i Nidaros egne mynter.

[[Ladejarlene]] hadde sin base i Nidaros fra slutten av 800-tallet frem til 1029. Flere av middelalderkongene residerte også her. En bybrann i 1681 var en av de utløsende årsaker til byggingen av [[Kristiansten festning]]; denne festningen fikk betydning under [[den store nordiske krig]] 1700–1721. Kommunen fikk sin nåværende utstrekning den 1. januar 1964 da Trondheim ble slått sammen med de fire nabokommunene [[Byneset]], [[Strinda]], [[Tiller]] og [[Leinstrand]]. Som følge av den siste [[kommunereformen i Norge|kommunereformen]], ble [[Klæbu]] innlemmet i Trondheim den 1. januar 2020.

Ved slutten av 1000-tallet vokste byen meget raskt. Det ble blant annet anlagt ei steinkirke ved St. Olavs gravplass, hvor Nidarosdomen ligger i dag. Det ble også anlagt bro over elva omtrent der hvor dagens [[Elgeseter bru]] ligger. I [[1219]] opplevde Trondheim den første kjente bybrannen, og noen år senere, i [[1295]], ble store deler av byen lagt i aske av en annen brann.

Da Nidaros erkebiskopsete ble opprettet i [[1152]] vokste byen ytterligere, og fra 1200-tallet kjenner man til nær tjue kirker under setet. Det ble også anlagt en rekke klostre i byen, blant annet på Elgeseter, [[Bakke gård]] og [[Munkholmen]].

Fra 1600-tallet kom økt handelsvirksomhet byen til gode. Byen begynte å vokse vestover, og den første bebyggelsen på [[Bakklandet]] oppsto. I [[1681]] la den såkalte Hornemansbrannen igjen store deler av Trondheim i grus, noe som førte til at [[Christian V]] bestemte at det skulle legges en helt ny byplan for Trondheim for å forhindre fremtidige branner fra å skape like stor ødeleggelse. Oppgaven ble gitt til den luxemburgske generalmajoren [[Johan Caspar de Cicignon]], som fremmet en byplan med brede og rette gater med [[Torvet (Trondheim)|et sentralt torg]].

Til tross for dette oppsto det flere store branner gjennom 1700- og 1800-tallet. Det ble fremmet lov om murtvang på sentrumsbebyggelsen, men før dette ble vedtatt ble byen raskt gjenoppbygget med trebebyggelse. Mange av dagens trebygg i sentrum stammer fra midten av 1800-tallet.

Etter andre verdenskrig måtte store deler av den gamle bebyggelsen vike til fordel for ny næringsvirksomhet. Cicignons byplan fra slutten av 1600-tallet er likevel nokså fremtredende i dagens Trondheim.