Redigerer Trolldom (avsnitt)

==Magi==
[[Magi]] kan defineres som rituelle handlinger med den hensikt å få overnaturlige makter til å gripe inn i jordiske forhold. Ordet stammer fra [[latin]] ''magus'' (et [[lånord]] fra gresk)<ref>[https://www.wordsense.eu/magus/#Latin Ordet ''magus'', latin]</ref> som også ble brukt om [[zoroastrisme]]ns prester. Gjennom magi får enkeltmennesket angivelig mulighet til å påvirke maktene; motsatt [[religion]]en, der mennesket bare kan be om [[Gud]]s eller gudenes velvilje. Tradisjonelt skilles det mellom «nyttemagi» (hvit magi) og «skademagi» ([[svart magi]]).

[[Middelalderen]]s lover forbød skademagi ([[latin]]: ''maleficium'', flertall ''maleficia''), mens nyttemagi som [[signing]], [[healing|helbredelse]] og lignende ble tolerert. I senmiddelalderen utviklet [[teolog]]ene et nytt syn, der all magi – også i det godes tjeneste, som helbredelse og jaktlykke - ble knyttet til onde makter. 

I Norge gjaldt middelalderlovene i det store og hele til [[1697]], men det ble vedtatt [[dødsstraff]] for signing ved [[kongelig forordning]] i 1584. Til hundreårsjubileet for [[reformasjonen]] 12. oktober 1617 sendte [[Christian IV|kong Christian 4.]] ut en skjerpende forordning om «trollfolk og deres medvidere» der det het at disse «''skal straffes paa deris hals uden ald naade!''» Men nå ble signing straffet mildere, med [[eksil|landsforvisning]] i stedet for dødsdom.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 234), ), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>