Redigerer Trikkebyen (avsnitt)

== Bygningene ==
[[Bergen Sporvei]]sfunksjonærers forening stiftet et byggeselskap i 1913, et boligaksjeselskap før dagens lovgivning om [[borettslag]]. Det ble stiftet som et [[aksjeselskap]] der beboere og [[fagforening]] var [[aksjonær]]er. Hensikten var å sikre fagorganiserte rimelige boliger, og aksjene varierte i pris fra en tier til kr 200. Disse ga uansett borett, og i vedtektene stod at ved utflytting skulle aksjer selges tilbake til styret til samme pris. Boligselskapet har ialt 665 aksjer, mens 50 beboere sitter med ti aksjer hver («A-aksjonærer»). 50 «B-aksjonærer» har bare én aksje hver. Boligselskapet har ti aksjer. Etter hvert som nykommere flyttet inn, ble det tilfeldig hvem som ble A- eller B-aksjonærer. I 1917 fikk fagforeningen hundre aksjer i foræring, men disse var uten borett. I 2018 var selskapets samlede verdi anslått til 230 millioner kroner.<ref>Øystein Windstad: Trikkeby-konflikten, ''[[Fagbladet]]'', 6/2022</ref>

Boligene består egentlig av to byggetrinn, hvorav det første ble tegnet av [[arkitekt|byarkitekt]] [[Olaf Jahnsen]] ([[1878]]&ndash;[[1960]]) i 1912, oppført 1913-14, mens det andre trinnet på andre siden av gaten ikke lot seg fullføre som tenkt, men kunne innflyttes i 1924. Byarkitekt Jahnsen har også stått for tegning og som byggherre til «[[Typebyen]]» (hus for [[typograf]]ene i [[Mulen]], ferdiginnflyttet ([[1914]]) før Trikkebyen), [[Bergens Mekaniske Verksted|BMVs]] funksjonærboliger og Brannmennenes Byggeselskap ([[1919]]).
[[Fil:Trikkebyenmidt.JPG|thumb|left|Midpartiet med port og to små butikker.]]
I Trikkebyen er det først og fremst trinn 1 som bærer navnet. Det sto ferdig i løpet av [[1914]], og består av to speilvendte tre-, delvis fire-etasjes blokker med et samlende portbygg, der det var plass til to små butikker (nå brukt som lager/styrerom). Der var i alt 64 leiligheter, hver på ca. 30 m² med eget [[vannklosett|WC]], men felles bad i kjelleren. Hver av blokkene har tre innganger. Huset er nesten uendret i det ytre, men rehabilitert innvendig.

Den andre blokken var ment å dekke et halvt [[Kvartal (bebyggelse)|kvartal]] og utgjøre en E, men dette forutsatte riving av guttehjemmet «Fredheim» som imidlertid ble stående. Det ferdigstilte komplekset ble dermed mer en amputert F, eller slurvet U. Leilighetene i dette huset var av høy standard, med eget bad og WC, og de var mye større, på ca. 60 m². Men så ble det nedgangstider, og mange av dem som hadde tegnet seg for en bolig, fikk ikke råd til å bo der selv, men måtte [[fremleie]] til andre.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2006/10/03/trikkebyen/ Bjørn R. Jahnsen: ''Trikkebyen]</ref>