Redigerer Tredje boligsektor (avsnitt)

== Tredje boligsektor i Europa ==
Flere europeiske land har en tredje boligsektor som både er lovregulert og subsidiert. I mange byer handler det om å skaffe bolig til nøkkelarbeidere i byen, men i Wien er boligutgiftene en del av lønnsoppgjøret for å sikre bedrifters konkurransedyktighet. Lave boutgifter gjør det også mulig for folk både å starte bedrifter, enten det handler om et oppstartsselskap innen teknologi eller å forsøke å lykkes som kunstner eller musiker, men også bidra i frivilligheten. 

En [[allmenbolig]] er i Danmark en leiebolig som er administrert av en av allmenn boligorganisasjon. Allmenne boligorganisasjoner tilbyr boliger av varierte størrelser som tildeles i henhold til ventelister. De tilbyr kostnadsbasert leie, tidsubestemt kontrakt med en leierett som kan arves og godt beboerdemokrati. Det er likevel et beboerinnskudd på rundt kr 70.000. Almenboligloven <ref>{{Kilde www|url=https://da.wikipedia.org/wiki/Almenboligloven//|url-status=yes|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-10-27|arkiv-dato=2024-06-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240618035305/https://da.wikipedia.org/wiki/Almenboligloven}}</ref> regulerer en rekke forhold for å sikre lav husleie, blant annet hvor store byggekostnader et almens boligselskap kan ha. Kommuner har også rett til å kreve 25% allmenboliger i regulering av nye områder. Det er et fokus på å skape sosial blanding med ulike boligstørrelser i samme område, men også et stort utvalg ulike boligtyper (leiligheter, rekkehus) som man kan bytte mellom. I 2019 kostet en 1 roms almenbolig på 35 kvm i København bare 3300 kr/mnd. <ref> {{ Kilde bok
| forfatter=Gyberg, Kjetil
| utgivelsesår=2019
| tittel=Boligdrømmen - hvordan sikre alle et godt sted å bo
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Manifest
| isbn=9788283420845
}} </ref>

I Wien er det strenge prisreguleringer både på tomt og byggekostnader, med gunstige tomtepriser når det bygges på kommunal grunn. Ikke-kommersielle boligselskaper kan både kjøpe og feste tomter. Det er krav om andel subsidierte boliger i reguleringsplaner, men også i private reguleringsplaner.   De ikke-kommersielle boligselskapene mottar kommunale lån med lav rente og lang nedbetalingstid. Også i Wien er leien kostnadsbasert, derav prisreguleringen på tomt og byggekostnader. En ny 4 roms har et egenfinansieringsbidrag på 500.000, men en  husleie på bare kr 8000kr i måneden. I likhet med i Danmark sine allmenne boliger tilbys tidsubestemte kontrakter som kan arves. 

I Zürich finnes det 250 boligbyggelag i byen - kun 10 av dem disponerer flere
enn 1000 leiligheter som alle er underlagt forskrift som forhindrer
dem å ta husleie som overstiger kostnadene.  Typisk er andelskapital på 75.000 kr, mens husleien for en leilighet på 35 kvm i et bofellesskap koster kr 7000 i måneden, mens en 4 roms leilighet på 100 kvm koster kr 17.000  i måneden. Kommunen tilbyr tomtefeste av kommunal grunn til langt under markedsleie, men krever til gjengjeld høye miljøambisjoner i boligprosjektene og 20-30 prosent reservert til boligsosiale formål. Boligbyggelagene får rentefrie langtidsslån fra kommunen.

London living rent <ref>{{Kilde www
|url = https://www.london.gov.uk/programmes-strategies/housing-and-land/homes-londoners/london-living-rent
|tittel = London Living rent
|besøksdato = 2024-10-27
|utgiver = Greater London Authority
|dato = 2024
}}</ref> definerer rimelig husleie til ⅓ av den gjennomsnittlige bruttolønnen i området. En 2 roms leilighet koster gjennomsnittlig £1000 pr md. For å sikre folks tilgang til familieleiligheter kan husleien for en 3 roms leilighet bare være 10% mer enn for en 2 roms.