Redigerer Toulouse (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Canal du midi toulouse.jpg|thumb|Canal du Midi, Toulouse]]
Toulouse, på [[latin]] ''Tolosa'', var allerede betydelig i [[romertiden]]. Den var [[Volcae Tectosages|tektosagerne]]s hovedstad, en av [[gallerne]]s hellige steder med en stor nasjonalskatt oppbevart i en sjø. Skatten ble etter konsul [[Q. Servilius Cepio]] bortført som straff for deres forbund med [[Kimbrere|cimbrer]]ne i [[106 f.Kr.]] Byen ble kristnet ved midten av 200-tallet av [[den hellige Saturninus]] eller Sernin, dens første biskop, som led martyrdøden der i 252. Toulouse ble etter [[Vestromerriket]]s fall i [[419]] [[vestgoterne]]s hovedstad. Den ble erobret av frankerkongen [[Klodvig I|Klodvig]] i [[507]] og ble i [[778]] eget grevskap.

Grevskapet, opprettet i 778 av [[Karl den store]], utgjorde til å begynne med en del av kongeriket [[Akvitania]] og gikk fra [[852]] i arv innen greve [[Raimund I]]s ætt. Fra [[900-tallet]] var det et av den franske krones seks store len; dets grever utøvde lenshøyhet over grevskapene [[Quercy]], [[Albi]], [[Carcassonne]], [[Nîmes]], [[Béziers]] og [[Foix]], samt arvet på 1000-tallet en del av [[Provence]] (det såkalte «marquisat de Provence»). Toulouse nådde høy åndelig og materiell utvikling og hørte en tid til Europas mest blomstrende riker. Men blomstringen ble avbrutt under [[albigenserkrigene]] [[1209]]–[[1229]], og [[Raimund VI]] mistet i [[1212]] Toulouse, som ble gitt til [[Simon av Montfort]] (død 1218). Den førtnevntes sønn, [[Raimund VII]] (1222–1249), fikk det tilbake, men måtte i freden i Paris i [[1229]] avstå de nevnte underforleningene til den franske krone. Siden hans eneste datter Jeanne og hennes ektemake Alfons, [[Ludvig IX av Frankrike|Ludvig IXs]] bror, hadde gått bort uten arvinger, ble Toulouse i [[1271]] inndratt under den franske krone.

Tittelen greve av Toulouse ble båret av Alexander av Bourbon (1678–1737), tredje sønn av [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] og madame de Montespan, [[admiral]] av Frankrike, som under [[den spanske tronfølgerkrig]] vant blant annet en seier over den engelsk-hollandske flåte under [[George Rooke|admiral Rooke]]. Han var far til hertugen av [[Penthiévre]], Ludvig Johan av Bourbon.

Den [[10. april]] [[1814]] angrep engelskmennene under [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|hertugen av Wellington]] Toulouse og inntok på aftenen befestningene på høyre elvebredd. Deretter trakk franskmennene  under Soult seg bak kanalen og rømte Toulouse natten til den 12.