Redigerer Totaktsmotor (avsnitt)

==Forskjellige typer totaktsmotorer==
Det finnes i hovedsak to typer totaktsmotorer: Den ene fungerer ved at luft eller friskgass suges inn i veivhuset og spyles gjennom kanaler opp i veivhuset. Siden denne typen totaktmotor ikke har noen ventil som stenger for eksosen er det et resonanskammer på eksosanlegget – dette skaper [[sjokkbølge]]r og presser tilbake friskgassen som går ut i eksosen. Denne typen totaktsmotor har «porter» i [[sylinder]]veggene istedenfor i [[topplokk]]et. Portene i sylinderveggen er lagd slik at når stempelet er på vei mot nedre dødpunkt skapes trykk i veivhuset. Friskgassen trenger seg da oppover gjennom portene og blåses ut på toppen av stempelet, hvor den komprimeres når stempelet er på vei opp mot øvre dødpunkt. (Engelsk: Top Dead Center, forkortet til TDC. Dette er ofte avmerket på svinghjulet. Nedre dødpunkt kalles Bottom Dead Center, BDC.). Det finnes i hovedsak to typer ''spyling'' for denne motortypen, som er tverrspyling, vendespyling, eller en kombinasjon av disse. Tverrspyling er ikke lenger i bruk da den er ineffektiv i forhold til vendespylingen.(ofte kalt ''Schnürlesspyling'' etter Tyskeren Schnürle som oppfant den.)

Den andre typen totaktsmotor er svært annerledes enn den man finner på [[moped]]er og [[motorsykler]]. Denne benyttes stort sett utelukkende på store [[dieselmotor]]er. Tidligere ble det produsert slike [[lastebil]]motorer, men i dag er det utelukkende store [[skip]]sdiesler som benytter dette prinsippet.
Den suger ikke inn luft gjennom veivhuset, som er fylt med olje som på en firetakter, i stedet blir luften presset inn i sylindrene med [[kompressor]](supercharger). Den har som oftest [[ventil]]er i topplokket og kanaler nederst i sylinderen, og luften kan gå begge veier gjennom disse avhengig av motortype.

En litt annen variant som kalles [[dobbeltstempelmotor]] har 2 stempler som går mot hverandre i en felles sylinder. Disse har utblåsningskanaler som blir styrt av det ene stempelet, og innsugnings(blåsnings)kanaler som styres av det andre. Den kan enten ha en veivaksel hvor kraften overføres gjennom vippearmer, eller en veivaksel for hvert sett stempler. En slik motor var den første dieselmotoren som ble benyttet i fly.(Junkers Jumo 203) Den meget spesielle [[Napier Deltic]] motoren er av dobbeltstempel-type. Man har her 3 veivaksler, som styrer hvert sitt sett stempler i 3 rekker sylindre med 2 stempler i hver. Den ser ut som et triangel sett fra enden, med en veivaksel i hvert hjørne. Den finnes i utgaver med enten 9 eller 18 sylindre totalt, og ble brukt i lokomotiver.

En variant av dobbeltstempelmotorer kalles ''Junkersmotor'' uansett produsent, ettersom den var patentert av [[Junkers Flugzeug- und Motorenwerke AG (JFM)]]. Den har ingen kompressor, i stedet er det øvre stempelet formet slik at det fungerer som spylepumpe. Dette sitter på en [[travers]] som har lange veivstenger ned til [[veivaksel]]en. Den var tidligere mye brukt i båter og skip. Mindre utgaver ble brukt som stasjonær drivkraft.

Det finnes også større dieselmotorer som fungerer etter det førstnevnte prinsippet med veivhuset som spylepumpe. Denne har [[dryppsmøring]] på lagrene og forbrenner [[smøreolje]]n etterhvert. Den fungerer oftest etter [[glødehode]]prinsippet. Motortypen ble tidligere brukt i båter og traktorer. Disse motorene kan være aldri så lite farlige hvis man overdoserer smøringen, eller uforvarende har latt den stå på når motoren ikke er i gang. Motoren kan gå på det meste som er brennbart og går også på sin egen smøreolje. Man får da fenomenet som kalles "runaway diesel", som innebærer at motoren ruser seg opp uten at man har kontroll over dette. Ikke sjelden vil motoren sprenges i filler, og mange eldre trebåter har møtt sin skjebne på denne måten. Fenomenet kan også forekomme på vanlige dieselmotorer, for eksempel på en traktor som velter så man får smøreolje i forbrenningskamrene.

Denne typen motor ble mye brukt i båter og skip, samt i traktorer som [[Lanz Bulldog]] og eldre typer [[Bolinder-Munktell]].