Redigerer Tormod Kark (avsnitt)

== Snorres versjon ==
Fra 970-995 regjerte [[Håkon Jarl]] i Norge, støttet av danskekongen, [[Harald Blåtann]]. Da Olav Tryggvason fikk makten, ble Håkon Jarl jaget på flukt. Sammen med trellen sin, Kark, rømte han til en av [[frille]]ne sine, Tora fra Rimol. Med Olav etter seg, måtte han finne et skjulested. Tora foreslo at de gjemte seg under grisebingen hennes, hvor Olav ikke ville finne på å lete. De gravde en grøft eller grop under bingen og dekket godt til, før jarlen og Kark så la seg nede i gropa. Etter hvert kom Olav Tryggvason til gården, da han gjettet at det var der Håkon var, siden han visse at Tora var en av hans beste venner. Like ved grisebingen lå det en stein, og den gikk Olav opp på for å holde en tale. Han lovte en belønning til den som drepte Håkon Jarl. Dette hørte de to i grisebingen og Håkon skjønte at Kark ble fristet. Han advarte Kark og sa: "Vi to ble født i samme natt, og det blir nok ikke lenge mellom vår død heller." Mens Håkon Jarl sov, trakk Kark likevel kniven og drepte sin herre. Han skar hodet av ham og tok det med seg til Olav Tryggvason for å kreve belønningen. Det fikk han ikke; han ble i stedet ført bort og fikk hogd av sitt eget hode.

Fortellingen har et klart budskap: Det er forskjell på stormann og trell. Hvordan skulle det gå om trellene begynte å svikte sine herrer? For Olav var det viktig å få fram dette poenget, og Kark fikk ikke den belønningen en fri mann ville fått. Dette hadde også jarlen advart Kark mot: Etter at trellen hadde fortalt Haakon om en drøm han hadde mens de lå i grisebingen, om at han hadde vært på [[Lade]] og fått en gullring om halsen fra kongen, uttalte jarlen: "Da vil kongen legge en blodrød ring om halsen på deg om du treffer på ham. Ta deg i vare for det. Men meg skal du nyte godt av som før, så svik meg ikke."

Etter at Kark hadde blitt drept for drapet på jarlen, ble hodene til de to båret ut til [[Munkholmen]] (den gangen kalt ''Nidarholm''), og hæren kastet stein på dem og spottet de to "[[nid]]ingene" før kroppene ble båret bort og brent.