Redigerer Tommy Docherty (avsnitt)

== Biografi ==
=== Tidlig karriere ===
Docherty startet sin fotballkarriere i amatørklubben Shettleston Juniors. Da hadde han tidligere spilt juniorfotball i St. Pauls Boys Guild. Før han ble fotballproff var han baker, og under krigen tjenestegjorde han i [[Highland Light Infantry]]. Han var 18 år gammel, men fikk spille fotball i utlandet med infanteriet. Han hadde aldri vært utenlands tidligere, men sier i en av sine bøker at denne tiden lærte ham disiplin og organisering. «Det var en flott tid». Han spilte blant annet sammen med storscoreren [[Arthur Rowley]] og bestefaren til [[David Beckham]], [[Gordon West]].

Etter seks uker på rekruttleir i [[Staffordshire]] ble Docherty sendt for å tjenestegjøre i [[Palestina]]. På grunn av det politiske spillet om uavhengighet for jødene i området var dette en voldelig plass. Han var på vakt på [[Bombingen av King David Hotel|King David Hotel]] i [[Jerusalem]] da bygningen ble bombet. 91 mennesker omkom, blant dem mange av Dochertys medsoldater i den britiske hæren. Docherty befant seg på den siden av hotellet som ikke ble lagt i grus, og hjalp derfor med å redde ut overlevende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.scotsman.com/sport/interview-tommy-docherty-footballer-2442371|tittel=Interview: Tommy Docherty, footballer|besøksdato=2021-01-01|forfattere=|dato=2010-06-19|språk=en|verk=www.scotsman.com|forlag=|sitat=}}</ref> Han omtalte senere dette som en fryktelig opplevelse. Etter to år i tjeneste var han blitt sersjant og var innrullert til offiserskole. Denne avbrøt han etter [[andre verdenskrig]] da fotballklubben [[Celtic FC]] tilbød ham kontrakt; som barn hadde han heiet på Celtic. Han slet imidlertid med å etablere seg i startoppstillingen deres, noe som førte til at han i november 1949 gikk til den engelske klubben [[Preston North End FC]]. Der hadde han stor sportslig suksess, og han debuterte også på det skotske landslaget mens han var spilte for Preston. Klubben vant blant annet 2. divisjon i 1951, og han spilte FA-cupfinalen mot [[West Bromwich Albion FC]] i 1954 foran et fullsatt [[Wembley Stadium]] (100&nbsp;000 tilskuere), i en kamp laget hans tapte 2-3. 
 
Han debuterte på landslaget i en kamp mot {{F|Wales}} i november 1951. Etter [[VM i fotball 1958|VM i 1958]] gikk han til [[Arsenal FC]]. Overgangen gikk i orden 23. august 1958 for 20 000 pund.{{Trenger referanse}} Hans ligadebut for Arsenal kom mot Burnley tre dager senere.{{Trenger referanse}} I 1959 var han ute deler av sesongen etter å ha brukket ankelen. 1961 ble han overført til [[Chelsea FC]], der han skulle fungere som spillende trener. Han fikk imidlertid ikke spille mer enn fire kamper for Chelsea.

Den ungarske legenden [[Ferenc Puskás]] karakteriserte Docherty som «(e)n fantastisk forsvarsspiller, og en av de vanskeligste motstanderne jeg noensinne møtte».<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.se/books?id=J5dVTfElhdIC&pg=PT56&lpg=PT56&dq=puskas+on+Docherty&source=bl&ots=gy1Kh4yTA4&sig=CV-TWsZpPkCOlmXPDxTsi2egeYY&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjDgre87K3NAhWGAJoKHbsRAqcQ6AEIIzAA#v=onepage&q=puskas%20on%20Docherty&f=false|tittel=Tommy Doc: The Controversial and Colourful Life of One of Football's Most Dominant Personalities|etternavn=Tossell|fornavn=David|utgiver=Google Books|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Karriere som spiller ===
{|class="wikitable"
!Klubb
!Sesong
!Kamper
!Mål
!Div.
!Plass
!FA-cup
!Ligacup
!E-cup
!Manager
|-
!bgcolor="F3F3F3"| [[Celtic FC|Celtic]]
!bgcolor="F3F3F3"|1948-49
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|3
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|6
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Jimmy McGrory]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Celtic FC|Celtic]]
!bgcolor="F3F3F3"|1949-50
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|5
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Jimmy McGrory]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Preston North End FC|Preston North End]]
!bgcolor="F3F3F3"|1949-50
!bgcolor="F3F3F3"|15
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|2
!bgcolor="F3F3F3"|6
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Will Scott]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Preston North End FC|Preston North End]]
!bgcolor="F3F3F3"|1950-51
!bgcolor="F3F3F3"|42
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|2
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Will Scott]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Preston North End FC|Preston North End]]
!bgcolor="F3F3F3"|1951-52
!bgcolor="F3F3F3"|42
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|7
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Will Scott]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Preston North End FC|Preston North End]]
!bgcolor="F3F3F3"|1952-53
!bgcolor="F3F3F3"|41
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|2
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Will Scott]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Preston North End FC|Preston North End]]
!bgcolor="F3F3F3"|1953-54
!bgcolor="F3F3F3"|26
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|11
!bgcolor="F3F3F3"|Finale
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Scott Symon]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Preston North End FC|Preston North End]]
!bgcolor="F3F3F3"|1954-55
!bgcolor="F3F3F3"|39
!bgcolor="F3F3F3"|3
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Frank Hill]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Preston North End FC|Preston North End]]
!bgcolor="F3F3F3"|1955-56
!bgcolor="F3F3F3"|41
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|19
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Frank Hill]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Preston North End FC|Preston North End]]
!bgcolor="F3F3F3"|1956-57
!bgcolor="F3F3F3"|37
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|3
!bgcolor="F3F3F3"|5. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Cliff Britton]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Preston North End FC|Preston North End]]
!bgcolor="F3F3F3"|1957-58
!bgcolor="F3F3F3"|40
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|2
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Cliff Britton]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Arsenal FC|Arsenal]]
!bgcolor="F3F3F3"|1958-59
!bgcolor="F3F3F3"|38
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|3
!bgcolor="F3F3F3"|5. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[George Swindin]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Arsenal FC|Arsenal]]
!bgcolor="F3F3F3"|1959-60
!bgcolor="F3F3F3"|24
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|13
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[George Swindin]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Arsenal FC|Arsenal]]
!bgcolor="F3F3F3"|1960-61
!bgcolor="F3F3F3"|21
!bgcolor="F3F3F3"|0
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|11
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[George Swindin]]
|}

=== Tiden som manager ===
I oktober 1962 ble han ny manager for Chelsea etter å ha overtatt sjefsjobben fra [[Ted Drake]]. Klubben hadde akkurat rykket ned til 2. divisjon, men han hadde stor suksess som manager for [[London]]-klubben, blant annet vant han [[Den engelske ligacupen|Ligacupen]] i 1965. I tillegg til denne triumfen rykket klubben opp til toppdivisjonen i 1963, og de nådde [[FA-cupen|cupfinalen]] i 1967 i hans tid som manager. Til tross for at han disponerte spillere som [[Peter Osgood]], [[Bobby Tambling]] og [[Ron Harris]] («Chopper Harris»), sa han opp jobben som manager i Chelsea i oktober 1967. «Situasjonen i klubben forandret seg etter [[Joe Mears]] døde. Han var den beste styreformannen jeg noensinne har arbeidet for. Hvis Joe Mears hadde vært i live, ville det vært meg og ikke [[José Mourinho]] som var manager for Chelsea. Dette var den lykkeligste tiden jeg hadde som manager», sier Docherty i boken ''My Story''.{{tr}}

Deretter ble det korte opphold i Rotherham og [[Queens Park Rangers FC]] før han i desember 1968 ble den ny manager for [[Birmingham]]klubben [[Aston Villa FC]]. I januar 1970, da Aston Villa lå sist i den engelske 2. divisjonen, fikk han sparken. Hans neste jobb ble for den portugisiske klubben [[FC Porto]], men også dette ble et kort engasjement som varte i fire måneder.{{tr}}

Tilbake i England igjen ble han ansatt som assisterende manager for [[Hull City AFC]] der [[Terry Neill]] jobbet som manager. Sommeren 1972 ble han manager for Skottlands landslag, men da managerjobben i [[Manchester United FC]] ble ledig (etter [[Frank O'Farrell]]) i desember 1972 sa han opp jobben.

=== Kontroversiell i Manchester United ===
Docherty hadde vært tilskuer på [[Selhurst Park]] [[16. desember]] 1972 da Frank O'Farrell ledet sin siste kamp for Manchester United. I ettertid spekulerte derfor media i at United hadde gått bak ryggen på O'Farrell. Dette ble tilbakevist fordi Docherty, som manager for Skottland, hadde blitt invitert av Crystal Palaces manager [[Bert Head]] for å se på en av spillerne hans. I pausen ble han kontaktet av en United-leder og spurt om han var interessert i å overta jobben som manager i klubben. Da hadde United-styret allerede bestemt seg for å sparke O'Farrell, selv om det ikke var fattet et formelt vedtak om dette. Vedtaket ble gjort bare tre dager senere. Det skotske fotballforbundet la ingen hindringer i veien, og dermed kunne styreformann [[Louis Edwards]] ansette Docherty.{{tr}}

I løpet av bare noen uker handlet han inn fem spillere (fire skotter og én ire); [[Mick Martin]], [[George Graham]], [[Alex Forsyth]], [[Tony Dunne]] og kultfiguren [[Jim Holton]]. Det mest betydningsfulle kjøpet skulle likevel bli [[Lou Macari]] fra Celtic. Han spilte nærmere 400 kamper for klubben i årene fremover. 

Han ble værende i fem år i Manchester United, og opplevde to FA-cupfinaler. I 1976 tapte laget overraskende mot [[Southampton FC]], mens det året etter ble seier over [[Liverpool FC|Liverpool]]. I tillegg ble det nedrykk til 2. divisjon etter 1973/74 sesongen, for første og eneste gang siden krigen. 1974/75 sesongen ble en stor opptur for klubben da de vant 2. divisjon, og kom tilbake til eliten på ett eneste år. Docherty hadde innført 4-4-2-system med sensasjonelt bra vingspill av makkerne [[Gordon Hill]] og [[Steve Coppell]]. Seks år før han selv kom til United, solgte daværende Chelsea-manager Tommy Docherty sin reservekeeper Alex Stepney til United. Stepney ble en av Uniteds største keepere noensinne, og var sammen med [[Martin Buchan]] og [[Gerry Daly]] den defensive kraften under Docherty.

Som United-manager mottok Tommy Docherty en årslønn på 15&nbsp;000 pund i året – dobbelt så mye som han hadde hatt som landslagssjef for Skottland. En gang ble Docherty bøtelagt med 100 pund for såkalte «uærbødige bemerkninger» til en dommer. Han ble ikke mer knust over straffen enn at han etterpå uttalte at «det var verdt hver eneste penny». 

Manchester Uniteds supportere husker Dochertys regime på Old Trafford med glede på grunn av en offensiv spillestil. «Defensiv fotball er kjedelig. Tilskuerne ønsker scoringer, og det prøver vi å gi dem», uttalte Docherty. Hans personlighet beskrives<ref>[http://www.united.no/index.php/news/klubbhistorie/managere/tommy_docherty Tommy Docherty] {{Wayback|url=http://www.united.no/index.php/news/klubbhistorie/managere/tommy_docherty |date=20061231214249 }} på United.no</ref> som uberegnelig; «jovial og hjelpsom i det ene øyeblikket, arrogant og brautende i det neste». På denne måten var synet på om Docherty var en passende manager for Manchester United splittet. O'Farrell hadde tenkt langsiktig og defensivt. Docherty var en handlingens mann og ønsket forandringer raskt. 

Sitater som gjenspeiler de delte meningene om Docherty:
* [[Rod Stewart]] «Hvis Tommy Docherty hadde vært statsminister, ville jeg ha flyttet tilbake til England». 
* [[Paddy Crerand]]: «Som uvenn var Doc ond, hevngjerrig og ufølsom». 
* [[Gerry Daly]]: «Doc og jeg tålte ikke trynet på hverandre». 

Da et forhold med kona til klubbens fysioterapeut ble offentlig kjent fikk Docherty sparken i Manchester United 4. juli 1977. Dette skjedde bare noen måneder etter seieren i FA-cupen. Klubben begrunnet oppsigelsen noe vagt med utsagnet «kontraktsbrudd». Docherty uttalte følgende i ettertid: «Jeg skaffet dem FA-cupen, og de svarte med å gi meg sparken for å ha forelsket meg i en kvinne». 30 år etterpå er Docherty fremdeles gift med denne kvinnen ([[Mary Brown]]).

=== Mange klubber på kort tid ===
Hans neste managerjobb ble [[Derby County]], men før de kom med et tilbud vurderte han seriøst å si ja til den norske klubben [[Lillestrøm Sportsklubb]] som ønsket han som trener. Han ble to år i Derby før han nok en gang gikk til Queens Park Rangers. I oktober 1980 fikk han sparken i Queens Park Rangers, og han dro i [[1981]] til Australia for lede Sydney Olympic. Så fulgte et kort opphold i den klubben han hadde hatt størst suksess i som spiller, Preston North End, før han returnerte til Australia. Her jobbet han først som manager South Melbourne, deretter nok en gang som manager for Sydney Olympic.

Hans siste jobb som manager var i amatørklubben Altrincham fra [[Stor-Manchester]].

=== Tiden etter managerjobbene ===
Siden slutten på 1980-tallet har Docherty blant annet jobbet i radio og som konfransier<ref>[http://www.nyt.co.uk/tommy.htm NYT.co.uk]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. I 1995 ga han ut videoen «Tommy Docherty – An Evening Of Comedy With – Live On Stage»<ref>[http://www.amazon.co.uk/Tommy-Docherty-Evening-Comedy-Stage/dp/B00004W0SO Tommy Docherty Evening Comedy Stage] på Amazon.co.uk</ref>.
 
=== Landslagskarriere for Skottland ===
{|class="wikitable" style="text-align:center;"
!Landskamp
!Motstander
!Tidspunkt
!Resultat
!Mål
!Klubb
|-
|1
| {{F|Wales}}
| 28. november 1951
|0-1
|0
|Preston North End
|-  
|2
|{{F|England}}
|18. april 1953
|2-2
|0
|Preston North End
|- 
|3
|{{F|Sverige}}
|6. mai 1953
|1-2
|0
|Preston North End
|- 
|4
|{{F|Norge}}
|5. mai 1954
|1-0
|0
|Preston North End
|- 
|5
|{{F|Norge}}
|19. mai 1954
|1-1
|0
|Preston North End
|- 
|6
|{{F|Østerrike}}
|16. juni 1954
|0-1
|0
|Preston North End
|- 
|7
|{{F|Uruguay}}
|19. juni 1954
|0-7
|0
|Preston North End
|- 
|8
|{{F|Wales}}
|16. oktober 1954
|1-0
|0
|Preston North End
|- 
|9
|{{F|Ungarn}}
|8. desember 1954
|2-4
|0
|Preston North End
|- 
|10
|{{F|England}}
|2. april 1955
|2-7
|1
|Preston North End
|- 
|11
|{{F|Østerrike}}
|19. mai 1955
|4-1
|0
|Preston North End
|- 
|12
|{{F|Ungarn}}
|29. mai 1955
|1-3
|0
|Preston North End
|- 
|13
|{{F|Jugoslavia}}
|21. november 1956
|2-0
|0
|Preston North End
|- 
|14
|{{F|England}}
|6. april 1957
|1-2
|0
|Preston North End
|- 
|15
|{{F|Spania}}
|8. mai 1957
|4-2
|0
|Preston North End
|- 
|16
|{{F|Sveits}}
|19. mai 1957
|2-1
|0
|Preston North End
|- 
|17
|{{F|Tyskland|Vest-Tyskland}}
|22. mai 1957
|3-1
|0
|Preston North End
|- 
|18
|{{F|Spania}}
|26. mai 1957
|1-4
|0
|Preston North End
|- 
|19
|{{F|Nord-Irland}}
|5. oktober 1957
|1-1
|0
|Preston North End
|- 
|20
|{{F|Sveits}}
|6. november 1957
|3-2
|0
|Preston North End
|- 
|21
|{{F|Wales}}
|13. november 1957
|1-1
|0
|Preston North End
|- 
|22
|{{F|England}}
|19. april 1958
|0-4
|0
|Preston North End
|- 
|23
|{{F|Wales}}
|18. oktober 1958
|3-0
|0
|Arsenal
|- 
|24
|{{F|Nord-Irland}}
|5. november 1958
|2-2
|0
|Arsenal
|- 
|25
|{{F|England}}
|11. april 1959
|0-1
|0
|Arsenal
|}