Redigerer Tom Lund (avsnitt)

== Tidlig karriere ==
Lund var et multitalent innen idrett, og spilte [[ishockey]] og [[håndball]], gikk på ski og deltok i mange friidrettsgrener, fra sprint til langhekk og stav. Han vokste opp i bydelen Furuskogen. [[Ivar Hoff]] mente i sin tid at Lund ville kvalifisert seg til OL i tikamp dersom han hadde gått inn for det. Han var involvert i flere idretter også mens han spilte fotball, men var aldri i tvil om at fotballen var viktigst. Hans far hadde også spilt for Lillestrøm på 1950-tallet. Allerede som lilleputt viste han talent og scoret blant annet 13 mål i én kamp. Han spilte mye med dem som var eldre enn seg selv. Blant annet var han en av lagets beste spillere da Lillestrøm vant junior-NM i 1966. Selv var Lund egentlig guttespiller på den tiden. Store Bergan ble slått med 3-1 på [[Åråsen Stadion]] foran ca. 3000 tilskuere. 

I [[1967]] scorer han seiersmålet da juniorlaget fra Vestre Romerike vant Hortenturneringen. Etter dette ble han tatt ut på juniorlandslaget, og scoret på Ronny Hellström da Norge for første gang slo Sverige (3-2) i en kamp på juniornivå. I [[1968]] fikk han sitt gjennombrudd i LSK, og mottok blant annet tilbud fra Osloklubbene Skeid og Vålerenga. I [[1969]] ble han tatt ut på pressens landslag i den årlige kampen mot landslaget, men meldte forfall fordi han selv mente han ikke var god nok. I [[1971]] storspilte han i tilsvarende kamp, og debuterte [[26. mai]] [[1971]] i A-landslagets kamp mot Island (Resultat: 2&ndash;1). Han spilte så overbevisende at han fra denne kampen var fast på laget, men i [[1972]] meldte han forfall til flere landskamper og kom på kant med landslagssjef [[George Curtis]].

Lillestrøm spilte på denne tiden i 3. divisjon (tilsvarende 2. divisjon i dag), og hadde ambisjoner om å rykke opp. Laget feilet gang på gang og andre klubber meldte raskt sin interesse. Tommy, som han ble kalt, ble værende, og sier i ettertid at «vi var en kameratgjeng som følte en veldig forpliktelse til å få Lillestrøm opp igjen. Det tok mye lenger tid enn vi trodde, men vi hadde en innebygget aldri gi opp-holdning».

Tom Lund spilte angrep, gjerne som ving, men kunne også spille offensiv midtbane. Han var ikke særlig kraftig og var en utpreget dribler. Han kunne ofte prøve på «det umulige». Nøkkel til suksess var hans fantastiske timing i driblingene. Forsvarerne trodde de hadde kontroll når de satte inn taklingen, men i neste øyeblikk var han forbi. Han var lynrask med ball og driblet i voldsom fart, uten å miste rytmen og kontrollen. I tillegg var han like god med begge bein. Han ble kjent for de lange klyvene med ballen i beina. Han hadde en tendens til å overdrive driblingen i yngre dager, men utviklet seg etter hvert til å bli en dyktig strateg også. For å underbygge dette scoret han et av tidenes mål i norsk fotball. Dette skjedde mot [[Mjøndalen]] på Åråsen i 1976. Han startet ved cornerflagget, driblet av fem motspillere langs dødlinja på vei inn i feltet og skjøt ballen i mål.