Redigerer Tjuenbor’n (avsnitt)

== Sagnet om «Tiril-Tove» ==
Sagnet om «Tiril-Tove» er et såkalt [[vandresagn]], noe som betyr at det er knyttet opp mot flere plasser. Akkurat dette sagnet er i så måte av internasjonal karakter, i det sagnet også har sin like i det irske sagnet «The Robbers and the captive Girl».<ref name="Catháin (1994)"/> I Norge er det blant annet knyttet til [[Dugurdmålsnatten]] i [[Sigdal kommune]], [[Tjubørjen]] i [[Kongsberg kommune]], og de to bygdeborgene [[Tjuvenborgen]] og '''Tjuenbor'n''' (denne) i Ringerike kommune.<ref name="Aannestad (2003)"/> Tilsvarende sagn om tyver og røvere er heller ikke uvanlig ved andre sørnorske bygdeborger, men dette er nok en av de mest utførlige beretningene.<ref name="Hornkjøl m.fl. (2020)"/>

Ifølge sagnet skal røverne ha overfalt gjeterjenta «Tiril-Tove» på setra og fraktet henne og mye tjuvgods opp til røverborgen.<ref name="Hornkjøl m.fl. (2020)"/> Her ble den stakkars jenta holdt som fange, og fortvilet diktet hun ei vise med følgende tekst: 

{{Sitat|''<big>Tiril-Tiril-Tove, tolv mand i skove, vesle baane dænger de, buhunden hænger de, bjeldekua binder de, storstuten stinger de, budraatten bær de fra, mig vil de med sig ha, langt, langt borti skove.</big>''|– ukjent opphav}}

Tiril-Tove sang visa utover dalen, men ingen hørte henne. Da røverhøvdingen ville gifte seg med henne, sa Tiril-Tove ja, på den betingelse at hun fikk gå tilbake til gården (i tradisjonen [[Hovin (Tyristrand)|Hovin]]) og etter brudesølv. Det fikk hun, men måtte love å ikke snakke med noen. Men på veien tilbake merket hun veien med tøystykker så husbondfolket kunne skjønne hvor hun ble holdt fanget. Tilbake på Tjuenborgen skjenket hun røverne fulle, og bygdefolket tok seg ned til røverhula fra den minst bratte sida og overmannet tjuvpakket. Flere av røverne styrtet i døden utfor stupet fra Tjuenborgen, som fjellet ble hetende etterpå, men for Tiril-Tove endte historien godt.