Redigerer
Tjodolv den kvinværske
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Ynglingatal == Tjodolv er mest kjent for kvadet ''[[Ynglingatal]]'' som æret den norske [[høvding]]en [[Ragnvald Heidumhære]] i [[Vestfold]] ved å beskrive at hans [[ætt]] nedstammet fra den [[Sverige|svenske]] Ynglingeætten og den [[norrøn]]e fruktbarhetsguden [[Frøy]], også kjent som Yngve eller Yngve-Frøy.{{tr}} Ettersom Ragnvald var en påstått fetter av [[Harald Hårfagre]],{{tr}} som ble enekonge i Norge, har kvadet hatt stor betydning for den tidligste norske historieskrivningen, og dermed også for Sveriges, ettersom kvadet skildrer Ynglingeættens sveakonger.{{tr}} ''Ynglingatal'' er diktet på versemålet ''kviduháttr'',<ref>''kviðuháttr'', først attestert ved Tjodolv den kvinværske, var en forgjenger til [[dróttkvætt]], og den nest mest populære skaldeform for hyldningskvad. '''TRENGER REFERANSE'''</ref> og består av 90 halvstrofer. Kvadet er et kunstferdig dikt med mange [[kenning|kjenninger]] og mystiske henvisninger som krever stor kunnskap for å være forståelig. Diktet består av en rekke kongelige [[nekrolog]]er som strekker seg over 27 ledd. Den kan oppfattes som en [[genealogi]] hvor den gamle kongsætten øst i Sverige regnes opp, og de nordmenn som nedstammet derfra. Den aller siste var Ragnvald Heidrumhære ([[tilnavn]]et betyr «høyt til fjells») som fremdeles var i live da kvadet ble diktet, og strofene til hans ære slutter seg de til de sedvanlige lovord som skaldekvad skal ha: {| | :''Av kjennenavn'' :''som konger har.'' :''Vet jeg det beste'' :''under himmelen blå:'' | :''Ragnvald'' :''vognstyreren,'' :Heidumhår :''heter han.'' | |} Snorre Sturlasson bygger ''[[Ynglingesagaen]]'' i ''Heimskringla'' nesten utelukkende på Tjodolvs ''Ynglingatal''.{{tr}} I den grad ''Ynglingatal'' og ''Ynglingesagaen'' skal ære Ragnvalds svenske forfedre, er det underlig i hvilken grad de fleste av de svenske kongene dør på ynkeligste vis.{{tr}} Fra svensk hold, ved Lars Lönnroth i en artikkel fra 1986,<ref>Lönnroth, Lars: «Dómaldi's Death and the Myth of Sacral Kingship», i J. Lindow et al. [ed.], ''Structure and Meaning in Old Norse Literature'' (Odense 1986)</ref> har ment at fortellingene virker som eneste lang norsk [[Humor|spøk]] på svenskenes bekostning: [[Frøy]]s sønn [[Fjolne]] vakler drukken rundt i huset inntil han faller ned i et [[mjød]]kar og drukner. Sønnen hans, [[Sveigde]], følger etter en dverg inn i en sprekk i en stein og kommer aldri ut igjen. Sveigdes sønn [[Vanlande]] blir kvalt av en [[mare]]. Vanlandes sønn [[Visbur]] brenner inne, og hans sønn [[Domalde]] [[Offer|ofres]] av svea-høvdingene for å få godt år. Domaldes sønn [[Domar]] døde [[sottedød]]en i [[Uppsala]] og ble brent ved [[Fyrisån]]. Domars sønn [[Dyggve]] døde også sottedød, mens hans sønn igjen, kong [[Dag den vise]], blir drept av en [[trell]] med [[høygaffel]] da han ankommer [[Gotland]] for å [[hevn]]e [[drap]]et på en [[spurv]]. Dags sønn [[Agne]] blir hengt av sin kone Skjålv, og Agnes sønner [[Eirik og Alrek]] dreper hverandre med et hestebissel ute på ridetur. Deres sønner igjen, Yngve og Alv, dreper hverandre etter å ha blitt egget av Alvs kone Bera. Det synes som om Tjodolv ikke bare diktet for de kresne, men også visste å muntre sitt publikum. Etter hvert skal Ynglingekongene ha vandret gjennom skogen fra Sveariket til [[Norge]]. Det utgjør et klart brudd i kongerekken, og kanskje har Tjodolv her koblet den norske ætten på den svenske genealogien, for å gi de norske kongene et guddommelig opphav og dermed større [[legitimitet]].<ref>Myhre (2015): 120 - '''TRENGER BEDRE REFERANSE'''</ref> Den første av ynglingenes konger i Norge skal ha vært [[Halvdan Kvitbein]]. Han døde sottedød på [[Toten]]. Sønnen hans, [[Øystein Halvdansson|Øystein]], ble ifølge kvadet drept på et skip da han ble truffet av roret og falt i sjøen. Øysteins sønn, [[Halvdan Øysteinsson den gavmilde|Halvdan]], døde sottedød på [[Borre]], hvor han er hauglagt. Halvdans sønn [[Gudrød Veidekonge|Gudrød]] ble drept på befaling av sin kone [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]]. Kvadet avsluttes med Halvdans sønn [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]] og sønnesønnen Ragnvald Heidumhære.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Fødselsår ukjent
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon