Redigerer Tipi (avsnitt)

== Typer og nytte ==
=== Struktur ===
[[Fil:Shoshoni tipis.jpg|thumb|left|Tipier fra shoshoni-stammen laget av dyreskinn. Bildet er tatt mellom 1880 og 1900.]]
[[Fil:Sioux Tipi by Karl Bodmer 1833.jpg|thumb|left|Siouxtipier. Malt av [[Karl Bodmer]] i 1833.]]

En tipi skiller seg fra andre koniske telt ved røykklaffene på toppen av strukturen.<ref name="Holley">Holley (2007).</ref><ref>Peet, Stephen Denison (1901): ''The American Antiquarian and Oriental Journal'', '''24''', s. 253</ref><ref>Kingsbury, George Washington (1915): ''History of Dakota Territory'', '''1''', S.J. Clarke Publishing Company, s. 147</ref> Tipien er slitesterk,<ref>[https://books.google.no/books?id=f9sRAAAAYAAJ&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''Annual Reports] (1898), '''17'''(1), [https://books.google.no/books?id=f9sRAAAAYAAJ&pg=PA405&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 405]</ref> gir varme og komfort om vinteren, er kjølig i sommervarmen, og er tørr under kraftig regn.<ref> Yue & Yue (1984), s. 15.</ref><ref>Shields, George O.; Rand, McNally (1890): ''Camping and Camp Outfits: A Manual of Instruction for Young and Old Sportsmen''. Chicago & New York: Rand, McNally & company [https://archive.org/details/campingandcampo00shiegoog/page/n52/mode/2up s. 43]</ref> Tipier kan demonteres og pakkes bort raskt når det er behov for å flytte og kan settes raskt opp igjen når et nytt egent område er funnet.<ref>Dellenbaugh, Frederick Samuel (1900): ''The North-Americans of yesterday'', G.P. Putnam's Sons, [https://archive.org/details/bub_gb_L1KUlwDIhX4C/page/n231 s. 204]</ref> Historisk sett var denne mobiliteten viktig for sletteindianerne med deres til tider nomadiske livsstil.<ref> Wissler, Clark (1920): [https://books.google.no/books?id=h9clAAAAMAAJ&redir_esc=y ''North American Indians of the Plains''], American Museum of Natural History.</ref> Stammene ville ha velorganiserte leirkretser av familieenheter som bor i flere tipi, arrangert i rekkefølge avhengig av rangering eller roller i familieenheten, samfunnet eller seremonien.<ref name="Laubin_2">Laubin (2012), s. 293-269.</ref> Vanligvis vender døren og leiråpningene østover i retning soloppgangen.<ref name="Laubin_2"/>

En typisk familietipi er en konisk, bærbar struktur med to justerbare røykklaffer, og med flere stolper. [[Lewis Henry Morgan]] (1818–1881) bemerket at tipiens rammer besto av 13 til 15 stolper som var 4,6 til 5,5 meter høye. Disse stolpene, «etter å ha blitt bundet sammen i de små endene, heves oppreist med en vri for å krysse stolpene over festene.»<ref name="Morgan_114">Morgan, Lewis H. (1881): ''Contributions to Native American Ethnology'', bind iv, s. 114.</ref> De som satte dem opp trakk de nedre endene ut for å danne en sirkel på omtrent 3 meter i diameter på bakken. De strekker et dekke av garvede og ugarvede bøffelskinn, sydd sammen, over rammen, som de deretter fester med staker i bunnen. Morgan beskrev at på toppen er det en ekstra hud justert som en krage, slik at den er åpen på vindsiden for å slippe ut røyken. En lav åpning er etterlatt som en inn- og utgang, og som er dekket med en ekstra hudklaff som kan åpnes og lukkes. Ildstedet og opplegget for liggeplasser er de samme som hos [[ojibwa]]folket, men gress brukes i stedet for grener fra gran eller [[Hemlokkslekten|hemlokk]].<ref name="Morgan_114"/>

[[Vrifuru]] er det foretrukne treet på de nordlige og sentrale slettene og [[virginiaeiner]] på de sørlige slettene.<ref> Wishart, David J. (2007): ''Encyclopedia of the Great Plains Indians''. Lincoln: University of Nebraska Press, s. 89.</ref> Tipier har et avtakbart deksel over strukturen. Dekselet har historisk vært laget av [[Amerikansk bison|bisonskinn]], foruten et valgfritt skinn- eller [[Fôr (tekstil)|tøyfôr]], og en lerrets- eller skinndør av bisonkalver. Moderne hytter er oftere laget av [[lerret]].<ref>Laubin (2012), s. 3, 58</ref>

[[Fil:Hestetravois.png|thumb|En pyntet hest med en påspendt ''travois'', slepebør.]]
Tau, historisk framstilt av råskinn, og trepinner er nødvendig for å binde stengene, lukke dekselet, feste fôringen og døren og forankre den resulterende strukturen til bakken. Tipis skiller seg fra andre telt ved to avgjørende elementer: åpningen på toppen og røykklaffene, som lar beboerne varme seg og lage mat med åpen ild; og foringen som først og fremst brukes om vinteren, som isolerer. Tipier ble utformet for for å være enkle sette opp og lett å bli ta ned for å kunne flytte leiren for å følge viltvandringer, særskilt bison. Etter at de ble demontert, ble tipi-stengene brukt til å sette sammen en hunde- eller senere hestetrukket ''travois'', en slepebør som ble lastet med ekstra stenger og annet som ble fraktet videre.<ref name="Laubin"/>

Tipi-trekk er laget ved å sy sammen strimler av lerret eller garvet skinn og kutte ut en halvsirkelformet form fra den resulterende overflaten. Trimming av denne formen gir en dør og røykklaffene som lar beboerne kontrollere [[skorstein]]seffekten for å drive ut røyk fra ildstedene deres. Tradisjonelt fôr i gammel stil var huder, tepper og rektangulære tøystykker som hang rundt 1,2 til 1,5 meter over bakken bundet til stengene eller et tau.<ref name="Holley"/>

=== Dekorasjon ===
[[Fil:Kiowa tipis with designs.jpg|thumb|Fire dekorerte [[kiowa]]tipier (1904). Fra øverst til venstre til høyre: utforming med bisonflokk og piperøykende hjort, pinnsvin, armer og bein med piper og øgle, og vannmonstre.]]

Historisk sett var de fleste tipiene i en landsby ikke malt eller dekorert. Malte tipier skildret ofte bemerkelsesverdige historiske kamper og inneholdt ofte geometriske framstillinger av [[himmellegeme]]r og dyredesign. Noen ganger har tipier blitt malt for å skildre personlige opplevelser som krig, jakt, en drøm eller visjon. Når det ble avbildet visjoner, ble «først gitt seremonier og bønner, og deretter fortalte den som drømte det for prestene og vise menn i samfunnet. De som var kjent for å være dyktige malere ble konsultert, og det nye utformet ble laget for å passe anonymt inn i det tradisjonelle rammeverket til stammens malte tipier.»<ref> Goble, Paul (2007): ''Tepee: Home of the Nomadic Buffalo Hunters''. USA: World Wisdom Books. ISBN 978-1-933316-39-0; s. 42.</ref>

I løpet av den senere tiden i [[Indianerreservat|reservat]] malte pensjonerte krigere på lerretdekkende tipier som skildrer forskjellige hendelser i stammens istorie, herunder også kamper med amerikanere. En av dem var He Nupa Wanica (''Joseph No Two Horns''), en kriger fra [[Hunkpapa|hunkpapa-lakota]] som kjempet i 40 slag, også [[slaget ved Little Bighorn]],<ref>[https://www.artisthemovement.com/blog-tumblr/2019/3/12/shield-by-he-nupa-wanicajoseph-no-two-horns «Shield by He Nupa Wanica/Joseph No Two Horns»] {{Wayback|url=https://www.artisthemovement.com/blog-tumblr/2019/3/12/shield-by-he-nupa-wanicajoseph-no-two-horns |date=20250222072508 }}, ''Art Is The Movement''. 14. mars 2019.</ref> Han var en slik kunstner som var kjent for sine mange tipi-malerier, skjold og hestebilder som nå er på amerikanske museer.<ref> [https://collections.artsmia.org/art/4711/tipi-cover-no-two-horns «Tipi Cover»], ''Minneapolis Institute of Art''.</ref>

=== Lærdommer og undervisning ===
[[Fil:Blackfoot tipis.jpg|thumb|Eksempler på malte tipier fra siksikafolet (blackfoot), rundt 1910.]]

Stammer i dag bruker tipier også som et middel til å formidle tradisjonelle, vitenskapelige og psykologiske læresetninger. Stammene tilhørende siksikafolket (blackfoot) nasjonens verdensbilde er basert på formen til en tipi, noe som inspirerte [[Maslows behovspyramide]].<ref> Taylor, Steve (22. mars 2019): [https://www.psychologytoday.com/us/blog/out-the-darkness/201903/original-influences «Original Influences»], ''Psychology Today''.</ref><ref> [https://www.resilience.org/stories/2021-06-18/the-blackfoot-wisdom-that-inspired-maslows-hierarchy/ «The Blackfoot Wisdom that Inspired Maslow's Hierarchy»], ''Resilience''. 18. juni 2021.</ref> I [[Cree (folk)|cree-samfunn]] kan tipiene representere kvinners makt og deres rolle som grunnlaget for familieenheten.<ref>[https://www.sasktoday.ca/north/local-news/tipi-teachings-ceremonial-construction-celebrates-value-of-womens-teachings-4139119 «Tipi Teachings - Ceremonial construction celebrates value of women's teachings»], ''SaskToday.ca''. 3. oktober 2019.</ref> I lakotasamfunn blir ungdom lært hvordan man setter sammen tipier, der hver stolpe representerer ulike tradisjonelle dyder, og de blir samtidig undervist i [[geometri]] og teamarbeid.<ref>Bourcher, Randilynn; Lerdal, Darla Drew (13. juni 2012): [https://www.lakotatimes.com/articles/sd-gearup-summer-students-complete-tipi-building-session/ «SD GEARUP Summer Students Complete Tipi Building Session»], ''Lakota Times''.</ref>