Redigerer Tidlig middelalder i Norge (avsnitt)

== Olav Kyrre ==
Etter kong Haralds død ble hans to sønner, [[Magnus Haraldsson|Magnus]] og [[Olav Kyrre|Olav]] innsatt som konger. Magnus døde allerede i [[1069]] og Olav ble da enekonge. Han fikk tilnavnet Kyrre, som betyr «fredelig».

Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Dette var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdeskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig tettere, og det ble samtidig etablert faste bispeseter flere steder i Norge. De første hirdbiskopene hadde etterhvert slått seg til i [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] (som senere ble erkebispedømme), og etterhvert tilkom [[Selja bispedømme|Selja]] i [[1070-årene]] (bispestolen ble flyttet til [[Bergen|Bjørgvin]] før [[1090]], og før [[1095]] hadde også [[Oslo]] fått biskop. Til slutt kom foreløpig [[Stavanger]] (utskilt fra Bjørgvin), omkring 1125.
{| cellpadding="2" cellspacing="5" style="float:right; border:1px solid #8888aa; background-color:#eee"
|style="border-bottom:1px solid #ccccff; background:#ccccff;"|<small>'''<center>Regenter i perioden:<br /></center>'''</small>
|-
|<small>1066&ndash;1069: [[Magnus Haraldsson|Magnus II]]</small>
|-
|<small>1067&ndash;1093: [[Olav Kyrre|Olav III Kyrre]]</small>
|-
|<small>1093&ndash;1095: [[Håkon Magnusson Toresfostre]]</small>
|-
|<small>1093&ndash;1103: [[Magnus Berrføtt|Magnus III Berrføtt]]</small>
|-
|<small>1103&ndash;1115: [[Olav Magnusson]]</small>
|-
|<small>1103&ndash;1123: [[Øystein Magnusson|Øystein I]]</small>
|-
|<small>1103&ndash;1130: [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd I Jorsalfare]]</small>
|-
|style="border-bottom:1px solid #ccccff; background:#ccccff;"|<small>'''<center>se også: <br />[[liste over norske regenter]]<br /></center>'''</small>
|}
Også i kong [[Magnus Berrføtt]]s regjeringstid hersket det intern fred i Norge, kong Magnus brukte det meste av sin tid på å ordne opp i stridigheter mellom norske og keltiske høvdinger i [[Irland]], på Orknøyene og på Hebridene. Hans handlinger endte med at mange øyer ble lagt til kongedømmet. Leidangen ble etterhvert omdannet fra et løst forsvarsvåpen til et ordentlig kongelig militærapparat, Magnus benyttet seg flittig av den på sine tokt utenlands, noe som vakte misnøye hos bøndene.