Redigerer Tidlig middelalder (avsnitt)

== Romerrikets nedgang (372–410) ==
[[Fil:Hunnen.jpg|250px|thumb|left|[[Alanerne]], et [[iran]]sk folk som levde nord og øst for [[Svartehavet]], og som bidro Europa med den første linjen av forsvar mot de asiatiske [[hunerne]]. De bekjempet hunerne i [[357]], men ble selv slått i 370. ''Die Hunnen im Kampf mit den Alanen'', (Hunerne i kamp med alanerne), Johann Nepomuk Geiger, 1873]]

[[Romerriket]] gikk gjennom en rekke kriser mot slutten av antikken, som skulle ende med rikets endelige kollaps mot slutten av 400-tallet. Det er viktig å understreke at dette gjaldt [[Vestromerriket]], og ikke [[Østromerriket]], som mer eller mindre holdt det gående til [[Konstantinopel]]s fall [[1453]].

Befolkningen i Romerriket sank med over 20 prosent (65 millioner til 50 millioner) fra 150 til 400. Historikere har knyttet denne nedgangen til den kalde perioden som var gjeldende fra 100 til 700. Den globale temperaturnedgangen førte til at avlingene ble sterkt redusert.<ref>Berglund, B.E. 2003.[http://www.co2science.org/scripts/CO2ScienceB2C/articles/V6/N21/C2.jsp «Human impact and climate changes – synchronous events and a causal link?»] {{Wayback|url=http://www.co2science.org/scripts/CO2ScienceB2C/articles/V6/N21/C2.jsp |date=20061009153857 }}, ''Quaternary International'' 105: 7–12.</ref>

De første germanske stammene, under folkevandringene, nådde [[Svartehavet]] tidlig i det tredje århundre. Germanerne dannet konføderasjoner som etterhvert skulle gi romerne langt større motstand enn de var vant med fra de innfødte stammene. I [[Romania]], og gressteppene nord for Svartehavet, dannet [[goterne]] to kongedømmer: det [[Vestgotere|vestgotiske]] og [[østgotere|østgotiske]].

Fra øst kom nok en trussel for romerne, nemlig [[hunerne]]. Hunerne var en konføderasjon av sentralasiatiske stammer som dannet et kongedømme med et tyrkisk-språklig aristokrati. De var svært effektive bueskyttere, og kunne skyte med buer fra hesteryggen i svært stor hastighet. Det europeiske infanteriet, og det mindre effektive kavaleriet ble enkelt overkjørt av de langt mer effektive hunerne. Goterne ble tvunget til å trekke seg tilbake, inn i romersk territorium i 376. Goterne godtok å entre keiserriket som ubevæpnede nybyggere.

Under [[Goterkrigen 377–382|Goterkrigen]], mellom [[377]] og [[382]], gjorde goterne opprør og konfronterte Romas hær i [[slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]]. Uten å vente på støtte fra den vestlige keiseren [[Gratian]], gikk den østlige keiseren [[Valens]] til angrep på det vestgotiske infanteriet, under ledelse av [[Fritigern]]. Slaget endte i nederlag for romerne, det største siden [[Slaget ved Cannae|Cannae]], ifølge militærhistorikeren [[Ammianus Marcellinus]].
[[Fil:Folkevandringene.jpg|thumb|350px|Kart som viser de ulike invasjonene Romerriket ble utsatt for under de germanske folkevandringene]]
[[Fil:Mausoleum of Theodoric (Ravenna) - Exterior.jpg|thumb|220px|[[Teoderiks mausoleum]] i [[Ravenna]] er det eneste bevarte eksemplet på ostrogotisk arkitektur]]