Redigerer Tiberius (avsnitt)

== Tidlig liv ==
[[Fil:Livia y Tiberio M.A.N. 01.JPG|thumb|Tiberius og hans mor [[Livia]], 14-19 e.Kr., fra [[Paestum]] i Italia, nå i [[Spania]]s nasjonale arkeologiske museum, [[Madrid]].]]

=== Bakgrunn ===
Tiberius ble født i Roma den 16. november 42 f.Kr. som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.<ref name="Suetonius_5"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#5 Life of Tiberius 5]</ref> I 39 f.Kr. skilte hans mor seg fra hans biologiske far og giftet seg på nytt med  [[Augustus|Gaius Julius Cæsar Octavianus]] kort tid etter. Hun var da fortsatt gravid med Tiberius Neros sønn, og i 38 f.Kr. ble hans bror, Nero Claudius Drusus, født.<ref>Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 15</ref>

Det er lite som er nedtegnet om Tiberius’ tidligste år. I 32 f.Kr. gjorde Tiberius sin første offentlige opptreden da han var ni år gammel ved at han holdt gravtalen for sin biologiske far.<ref name="Suetonius_6"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#6 Life of Tiberius 6]</ref> I 29 f.Kr. red både han selv og hans yngre bror Drusus i en [[hestestridsvogn|stridsvogn]] i triumftoget til deres adoptivfar Octavianus i feiringen av at [[Marcus Antonius]] og [[Kleopatra]] ble beseiret ved [[Slaget ved Actium|Actium]].<ref name="Suetonius_6"/> 

I 23 f.Kr. ble Augustus, enehersker av [[Romerriket]], syk og hans mulige død truet med å sende den romerske verden ut i kaos og indre strid igjen. Historikerne er enige om at det var i løpet av denne tiden at spørsmålet om Augustus’ arving ble mest akutt, og mens Augustus synes å ha indikert at [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]] og [[Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)|Marcellus]] ville videreføre hans posisjon ved hans død, ble tvetydigheten og usikkerheten ved etterfølgelsen det fremste problemet for Augustus.<ref>Southern, Pat (1998): ''Augustus'', s. 119–120.</ref>

Som reaksjon synes det som om en rekke mulige arvinger ble valgt, blant dem også Tiberius og hans bror Drusus. I 24 f.Kr. da Tiberius var 17 år gikk han inn i politikken under Augustus’ rettledning og ledelse, og mottok posisjonen som [[kvestor]],<ref name="VelleiusPaterculus_94">Velleius Paterculus: ''Roman History'' II.94</ref> og ble gitt retten å stå til valg som [[pretor]] og [[Romersk konsul|konsul]] før han hadde rett til grunnet den alderen som loven hadde påkrevd.<ref name="Suetonius_9"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#9 Life of Tiberius 9]</ref> Tilsvarende unntak i loven ble gjort gjeldende for Drusus.<ref>Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. xiv.</ref>

=== Sivile og militære karriere ===
[[Fil:Tiberius and Agrippina by Rubens.jpg|thumb|Profilportrett av Tiberius og [[Vipsania Agrippina]], maleri av
[[Peter Paul Rubens]].]]
[[Fil:Julie Toulouse augGP2014.jpg|thumb|Byste av Vipsania Agrippina, Toulouse.]]
Kort tid etter begynte Tiberius å opptre domstolen som [[advokat]],<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#8 Life of Tiberius 8]</ref> og det er antagelig her at hans interesse for [[Antikkens Hellas|gresk]] [[retorikk]] begynte. I 20 f.Kr. ble Tiberius sendt til [[Østen]] under kommando av Marcus Agrippa.<ref>Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 24.</ref> [[Partia|Parterne]] hadde erobret legionenes faner (''aquila'') under kommando av  [[Marcus Licinius Crassus]] i 53 f.Kr. ved [[slaget ved Carrhae]], fra Decidius Saxa i 40 f.Kr., og fra Marcus Antonius i 36 f.Kr.<ref name="Suetonius_9"/>

Etter et år med forhandlinger ledet Tiberius en betydelig styrke inn i [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], antagelig med det formål å etablere landet som en romersk [[klientstat]], og få slutt på trusselen som landet utgjorde ved den romersk-partiske grense. Augustus var i stand til å oppnå et kompromiss som førte til fanene ble levert tilbake, og Armenia forble et nøytralt område mellom de to stormaktene.<ref name="Suetonius_9"/>

Etter å ha kommet tilbake fra Østen i 19 f.Kr. ble Tiberius gift med [[Vipsania Agrippina]], datteren av Augustus’ nære venn og fremste hærfører, Marcus Vipsanius Agrippa.<ref name="Suetonius_7"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#7 Life of Tiberius 7]</ref> Han ble utnevnt til posisjonen som [[pretor]], og sendt av sted med sine legioner for å støtte sin bror Drusus i krigføringene i vest. Mens Drusus fokuserte sine styrker i [[Gallia Narbonensis]] og langs grensen mot Germania, bekjempet Tiberius stammer i [[Alpene]] og innenfor [[Gallia Narbonensis|Gallia Transalpina]] («Gallia på den andre siden av Alpene»), og erobret [[Raetia]]. I 15 f.Kr. oppdaget han kildene til elven [[Donau]], og snart etter bøyen for dens midtre løp.<ref> [[Strabon]], 7. I. 5, s. 292</ref> Da Tiberius kom tilbake til Roma i 13 f.Kr. ble han utnevnt til [[Romersk konsul|konsul]], og på samme tid ble hans sønn, Drusus Julius Cæsar, født.<ref> Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 42.</ref>

Agrippas død i 12 f.Kr. forfremmet Tiberius og Drusus i rekkefølgen som Augustus’ arvinger. På Augustus’ sterke anmodning i 11 f.Kr. skilte Tiberius seg fra Vipsania og giftet seg med Agrippas enke og Augustus’ datter [[Julia den eldre|Julia]].<ref name="Tiberius"/><ref name="Suetonius_7"/> Denne hendelsen synes å ha vært et bristepunkt for Tiberius; hans nye, påtvungne ekteskap med Julia var aldri lykkelig og frambrakte kun et barn som død tidlig.<ref name="Suetonius_7"/>

Det ble fortalt at Tiberius møtte Vipsania igjen, og måtte følge henne gråtende hjem mens hun tryglet om tilgivelse; <ref name="Suetonius_7"/> kort tid etterpå hadde Augustus et møte med Tiberius, og tok grep for sørge for at Tiberius og Vipsania aldri møttes igjen.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 20.</ref> Augustus fortsatte å forfremme Tiberius, og etter Agrippas død og deretter hans bror Drusus’ død i 9 f.Kr., synes han å være den fremste kandidaten for å etterfølge Augustus. Som sådan mottok han militære ordre i Pannonia og Germania; begge områder meget ustabile og av stor betydning for Augustus’ politikk.

I 6 f.Kr. igangsatte Tiberius en knipetangmanøver mot [[Markomannere|markomannerne]]. Han satte ut fra [[Carnuntum]] ved Donau med fire legioner, passerte gjennom området til [[kvadere|kvaderne]], en annen germansk stamme, for å invadere markomannerne fra øst. Samtidig ville general Gaius Sentius Saturninus dra ut fra [[Mainz|Moguntiacum]] ved [[Rhinen]] med to eller tre legioner, passere gjennom det nylig annekterte området til hermundurerne, og deretter etter angripe markomannerne fra vest. Angrepet var en rungende suksess, men likevel rakk ikke Tiberius å undertrykke markomannerne da han snart ble tilkalt til den grensen ved Rhinen for å beskytte andre områder av Romas nye erobringer i Germania.

Han kom tilbake til Roma og ble utnevnt til konsul for andre gang i 7 f.Kr. og i 6 f.Kr. ble han gitt tribunal makt (tribunicia potestas) og kontroll i Østen,<ref name="DioCassius_9"> [[Dio Cassius]]: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#9 LV.9]</ref> begge deler var et ekko av de posisjoner som Agrippa tidligere hadde hatt. Imidlertid, til tross for disse framgangene og forfremmelsene, var Tiberius ikke lykkelig.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 23.</ref>

=== Pensjonering på Rhodos ===
[[Fil:SperlongaVillaTiberio.jpg|thumb|levningene av Tiberius’ villa ved [[Sperlonga]], ved kysten, midtveis mellom Roma og Napoli.]]
I 6 f.Kr., rett før han aksepterte en kommando i Østen, og ble den nest mektigste mann i Roma, annonserte Tiberius brått at han trakk seg tilbake fra politikken og pensjonere seg på [[Rhodos]].<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 23—24.</ref> De nøyaktige motivene for dette er ikke klart,<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#10 Life of Tiberius 10]</ref> men historikerne har spekulert på det faktum at Augustus hadde adoptert Julias sønner med Agrippa Gaius og Lucius, og synes å ha begynt forflytte dem langs den samme politiske vei som han tidligere hadde sendt Tiberius og Drusus.<ref> Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 29</ref>

Tiberius’ beslutning synes således å ha vært en midlertidig løsning: han ville holde makten kun til hans stesønner ble gamle nok, og deretter tilsidesatt. Det promiskuøse, og svært offentlige oppførselen til hans hustru Julia, fanget i et ulykkelig ekteskap,<ref> Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#100 II.100]</ref> kan også ha vært medvirkende til hans beslutning.<ref name="DioCassius_9"/> Faktisk kalte historikeren [[Tacitus]] det for Tiberius’ ''intima causa'', hans innerste årsak for å reise til Rhodos, og synes være tilskrevet hans avsky for Julia og hans lengsel etter Vipsania.<ref> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#53 ''Annals'' I.53]</ref> Tiberius var ikke bare tvangsgiftet med en kvinne han avskydde, men som også offentlig ydmyket ham med nattlige eskapader i Forum Romanum samtidig som han hadde forbud mot å se den kvinnen han elsket.<ref name="Seager_26"> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 26.</ref>

Uansett hva som var Tiberius’ motiver var hans eksil på Rhodos bortimot katastrofalt for Augustus’ planer for etterfølgelse. Gaius og Lucius var fortsatt tidlig i tenårene, og Augustus, som nå var 57 år, hadde ingen umiddelbar etterfølger. Det var ikke lenger noen garanti for en fredfull overføring av makten etter hans død, heller ingen garanti at hans familie, og derfor hans families allierte, ville fortsatt holde makten om posisjonen som ''princeps'', «den fremste», skulle overleve.<ref name="Seager_26"/>

En del apokryfiske fortellinger hevder at Augustus bønnfalt Tiberius om å bli i Roma, og gikk så langt som late som om han var alvorlig syk.<ref name="Seager_26"/> Tiberius’ reaksjon var å ankre opp utenfor kysten av [[Ostia Antica]], Romas havneby, og da nyheten kom om at Augustus hadde overlevd, seilte han straks til Rhodos.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#11 Life of Tiberius 11]</ref> Tiberius skal etter sigende ha angret seg og anmodet, flere ganger, om å komme tilbake til Roma, men Augustus avslo.<ref name="Seager_28"> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 28.</ref>

=== Augustus’ arving ===
[[fil:Tiberius (bust) 2.JPG|left|thumb|150px|Bronsebyste av Tiberius i [[Cabinet des Médailles]], Paris.]]
[[fil:Tiberius NyCarlsberg01.jpg|thumb|150px|Marmorbyste av Tiberius i [[Ny Carlsberg Glyptotek]], [[København]].]]
Med Tiberius ikke tilgjengelig hvilte etterfølgelsen utelukkende på Augustus’ to unge barnebarn, Lucius og Gaius Cæsar. Situasjonen ble mer prekær i 2 e.Kr. da Lucius døde. Augustus, kanskje med en del press fra Livia, tillot Tiberius å komme tilbake til Roma som privat borger og ingenting mer.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#13 Life of Tiberius 13]</ref> 2 år senere, i 4 e.Kr., ble Gaius drept i Armenia, og Augustus hadde ikke lenger noe annet valg enn å vende seg til Tiberius.<ref name="Tacitus_3"> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#3 ''Annals'' I.3]</ref><ref name="Suetonius_15">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#15 Life of Tiberius 15]</ref>

Gaius’ død førte til en forfjamset aktivitet i Augustus’ husholdning. Tiberius ble adoptert som full sønn og arving, og han ble samtidig påkrev å adoptere sin nevø Germanicus, sønn av sin bror Drusus og Augustus’ niese [[Antonia den yngre|Antonia Minor]].<ref name="Tacitus_3"/><ref> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#13 Roman History LV.13]</ref> Sammen med sin adopsjon mottok Tiberius også posisjonen som tribun foruten en andel av Augustus’ ''maius imperium'', noe Marcus Agrippa antagelig aldri hadde.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#21 Life of Tiberius 21]. For diskusjonen om Agrippas imperium etter 13 f.Kr. var ''maius'' eller ''aequum'', se eksempelvis Badian, E. (Desember 1980-januar 1981): «Notes on the ''Laudatio'' of Agrippa» i: ''Classical Journal''. '''76''' (2): 97-109, s. 105-106.</ref>

I 7 e.Kr. ble [[Marcus Postumus|Agrippa Postumus]], en yngre bror av Gaius og Lucius, fornektet av Augustus og forvist til øya [[Pianosa]] for å leve i ensom forvaring.<ref name="Suetonius_15"/><ref name="Dio_13"> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#13 ''Roman History'' LV.13]</ref> I 13 e.Kr. ble den politiske makten som Tiberius holdt gjort likestilt, framfor som sekundær, til Augustus’ egen makt. Han var da i enhver henseende med-hersker med Augustus, og ved sistnevntes bortgang vil regjeringen ganske enkelt fortsette uten oppbrudd eller overgang.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. xv</ref>

Imidlertid, i henhold til Suetonius, etter en års opphold i Germania, som varte i tiden 10−12 e.Kr.,<ref name="Speidel">Speidel, Michael (1997): ''Riding for Caesar:The Roman Emperorors’ Horse Guards'', Harvard University Press, s. 19</ref> «Tiberius kom tilbake og feiret triumfen som han hadde utsatt, fulgt av også sine generaler, som han hadde oppnådd triumfregaliaen. Og før han vendte seg om for Kapitol, gikk han av sin stridsvogn og falt på knærne for sin far som ledet seremoniene.»<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#20 Life of Tiberius 20]</ref> «Da konsulene snart etter dette sørget for at en lov ble vedtatt at han skulle styrene provinsene sammen med Augustus og holde folketelling med ham, reiste han til Illyricum ved avslutningen av de rensende seremoniene.»<ref name="Suetonius_21">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#21 Life of Tiberius 21]</ref>

I henhold til Suetonius skjedde disse seremoniene og erklæringen som «med-princeps» i året 12 e.Kr., og etter at Tiberius kom tilbake fra Germania.<ref name="Speidel"/> «Men han ble strakt kalt tilbake og fant da Augustus i sin siste sykdom, men fortsatt i live. Han tilbrakte hele dagen sammen med ham privat.»<ref name="Suetonius_21"/> Augustus døde 14 e.Kr., 75 år gammel.<ref>Velleieus Paterculus: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#123 ''Roman History'' II.123]</ref> Han ble gravlagt med dertil seremoni og, som det hadde blitt klargjort på forhånd, guddommeliggjort, hans testamente lest opp, og Tiberius bekreftet som hans enearving.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#8 ''Annals'' I.8]</ref>