Redigerer Thorvald Lammers (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Oppvekst og familie ===
Thorvald Lammers var sønn av Amund Lammers (1804–71), direktør på [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]], senere bergmester ved Det vestenfjeldske bergmesterdistrikt og Marie Pauline Schult (1816–90).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Falck-Muus, Rolf | utgivelsesår = 1949 | tittel = Bergsmannsutdannelsen i gamle dager: norske bergmenn til Sverige som ledd i utdannelsen | utgivelsessted = Stockholm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012073108206 | side = 120}}</ref> Thorvald Lammers tilbrakte derfor sin barndom og første ungdom på [[Kongsberg]].<ref name=":0">[[Catharinus Elling|Elling, Catharinus]]: Thorvald Lammers i [[Nordisk Musik-Tidende]] 1884 nr. 11.</ref> Han var brorsønn av [[Gustav Adolph Lammers]].<ref>Moe, Steinar. (2009, 13. februar). G A Lammers. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 29. mars 2014 fra http://nbl.snl.no/G_A_Lammers</ref> Gjennom sin kone var han svoger av [[Familien Sars|brødrene Sars]] og [[Eva Nansen]], og svigersønn av [[Michael Sars|Michael]] og [[Maren Sars]].<ref name="SB" />

=== Tidlige år ===
Thorvald Lammers fikk sangundervisning av sin mor som selv hadde en vakker stemme.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507128 | side = 43}}</ref> Fiolintimer fikk han hos organist Kleve, far til komponisten [[Halfdan Cleve]].<ref name=":0" /><ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507128 | side = 44}}</ref> Han spilte allerede som tiåring [[fiolin]], [[bratsj]] og [[piano]]. 

Han tok [[examen artium]] i 1858 og juridisk embetseksamen 1865.<ref name=":0" /> Han arbeidet en tid som advokatfullmektig (1865–1866), og som dommerfullmektig (1867–1870).<ref name="SB">Bjørkøy, Svein. (2009, 13. februar). Thorvald Lammers. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 25. januar 2015 fra https://nbl.snl.no/Thorvald_Lammers.</ref>

Som student deltok Lammers aktivt i musikklivet og sang i kor under ledelse av [[Johan Didrik Behrens]]. Hans lærer i sang var på dette tidspunkt [[Otto Winther-Hjelm]].<ref name=":2" />

=== 1870 til 1879 ===
Barytonen Lammers' stemme utviklet seg positivt, og i 1870 fikk han ved hjelp av kunstnerslekten Arbo, muligheten til å reise utenlands.<ref name=":2" /> I 1870 studerte han under [[Fritz Ahrlberg]] i [[Stockholm]]. Fra 1871 til 1873 oppholdt han seg i Milano, og studerte der først under Corsi og deretter [[Francisco Lamperti]].<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Vinteren 1873 til 1874 opptrådte han i [[Treviglio]] og [[Modena]], og utførte basspartiene i flere operaer, blant annet i [[Norma (opera)|Norma]] og [[Il trovatore]].<ref name=":0" /> Sommeren 1874 vendte han hjem.<ref name=":0" />

1874&ndash;1877 jobbet han ved [[Christiania Theater]]. I denne perioden fremførte han samtlige store basspartier i de operaene som ble satt opp i teatret. Det dreide seg om blant annet [[Don Giovanni|Leporello]], [[Figaros bryllup|Figaro]], Rocco ([[Fidelio]]), Caspar ([[Freischütz]]), Mefistofeles, Marcel (Les Huguenots av [[Giacomo Meyerbeer]]), Walter Fürst (Wilhelm Tell), Landgreven ([[Tannhäuser]]), Kalchas (Ifigenia) og Bartholo ([[Barbereren i Sevilla|Barberen]]).<ref name=":0" /> 

Da teatret brant ned måtte han se seg om etter noe annet. Høsten 1877 hadde han gjesteroller i [[Stora Teatern]] i Stockholm (Leporello, Wilhelm Tell og Plumket).<ref name=":0" /> Våren 1878 var han i London, og vinteren 1878-79 i Tyskland. Særlig det sistnevnte oppholdet fikk stor betydning for ham, og han studerte ulike sangmetoder, musikkteori og kirkemusikk. Han fordypet seg også særlig i sjangeren romansesanger.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507128 | side = 45}}</ref> Samtidig med Lammers i Leipzig var blant andre Edvard Grieg.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Libæk, Rudolf J. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år: 1879 - 1979 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cæciliaforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120606043 | side = 12}}</ref> Lammers var en av de sangere Grieg satte aller mest pris på.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Edvard (1843-1907) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Brev i utvalg: 1862-1907 | isbn = 8203222633 | isbn = 8203222463 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071608007 | side = 32}}</ref>

Grieg hadde i Leipzig foreslått for Lammers at han skulle reise hjem til Oslo, og der stifte et blandet kor. Lammers fulgte oppfordringen, og i 1879 stiftet han [[Cæciliaforeningen|Korforeningen]], den senere Cæciliaforeningen, som han dirigerte i tretti år. Koret hadde sin første konsert i 1880, med [[Luigi Cherubini|Cherubinis]] [[Requiem i c-moll (Cherubini)|requiem i c-moll]]. Han var også dirigent for sangforeningen [[Ossian (kor)|Ossian]] fra stiftelsen i 1892.

=== Kampen om kirkerommet ===
I 1880-årene ville Lammers fremføre [[Johann Sebastian Bach|Bachs]] pasjoner i kirken og fikk nei av Kirkedepartementet som ikke ønsket kirkene som konsertlokale. Først da han anket til kongen fikk han løyve.<ref name=":1" /> Den første konsert han ledet i en kirke, var med [[Messias (Händel)|Messias]] av [[Georg Friedrich Händel|Händel]] 7. mai 1881 og hans nystiftede [[Cæciliaforeningen|Korforeningen]].<ref>{{ Kilde bok | tittel = Aftenposten 1881.05.06 | utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18810506_22_104_2 | side = | dato = 1881-05-06 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507128 | side = 41}}</ref> Han reiste også rundt og holdt kirkekonserter, der han sammen med Mally fremførte salmer og religiøs folkemusikk, men fikk avslag da de ønsket å fremføre [[Draumkvedet]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Kampen om kyrkjerommet|avis=Dag og tid|url=|etternavn=Skartveit|fornavn=Andreas|dato=12. august 2016|side=21|sitat=Songaren og kordirigenten Thorvald Lammers ville i 1880-åra framføre Bachs pasjonar i kyrkja. Det vart nekta av Kyrkjedepartementet og han måtte anke til kongen for å få lov.}}</ref>

Thorvald Lammers hadde [[kunstnerlønn]] fra 1899.<ref name="SB" />