Redigerer Thorstein Veblen (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Thorstein Veblen ble født av norske utvandrere i Wisconsin. Foreldrene kom fra [[Vang i Valdres]]. Han vokste opp i trange kår, med norsk huslærer slik at barna lærte norsk og de leste norske bøker gjennom oppveksten. Veblen lærte seg også islandsk og oversatte senere [[Laksdøla saga]] til engelsk. Han skal ha vært en stor språkbegavelse og behersket også fransk, tysk, spansk og italiensk. I 1884 tok han doktorgraden i samfunnsøkonomi ved [[Yale University]]. Veblen var radikal og ble kalt «Amerikas Karl Marx», men han var ingen sosialistisk agitator.<ref>Kildal, Arne (1946): ''De gjorde Norge større''. Bergen: Grieg.</ref>

===Karriere===
Han var leder av [[Efficiency Movement]], berømt for sin bok ''Den arbeidsfrie klasse: en økonomisk studie av institusjoners utvikling'' (engelsk  ''Theory of the Leisure Class'') fra 1899.<ref>Thorstein Veblen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052701028 Den arbeidsfrie klasse: en økonomisk studie av institusjoners utvikling] 1976 ISBN 8205088101</ref> I denne lanserer han teorien om [[prangende forbruk]]. Dette definerer Veblen som konsum av varer med det formålet å vise velstand for omgivelsene, ikke for tilfredsstillelse av behov eller ønsker i seg selv.

Thorstein Veblen mente at alle samfunnets institusjoner er viktige å studere for å forstå økonomiske prosesser, økonomien kunne ikke isoleres fra andre institusjoner. Denne økonomiske og sosiologiske skole ble kalt [[institusjonalisme]], og Veblen hadde etterfølgere som [[C. Wright Mills]], [[Gunnar Myrdal]] og [[John Kenneth Galbraith]] blant andre. Veblens arbeid var viktig for utviklingen av både [[institusjonell økonomi]] og [[evolusjonær økonomi]].

Trass i vanskeligheter med somtides arkaisk språk, meget på grunn av Veblens kamper med terminolog]en når det gjaldt unilineær evolusjon og [[biologi]]sk determinasjon av sosial variasjon, som fremdeles dominerte tenkningen om samfunnet da han begynte å skrive, ble Veblens arbeid relevant i ettertiden, og ikke bare på grunn av uttrykket «conspicuous consumption». Hans evolusjonære tilnærming til studiet av økonomiske system har vist seg å være slitesterkt, og hans modell med tilbakevendende konflikt mellom den eksisterande orden og nye metoder kan være av stor verdi for å forstå den globale økonomi.

Mellom dem som har blit kalt Veblems etterfølgere er blant andre [[C. Wright Mills]], [[John Kenneth Galbraith]] og [[Gunnar Myrdal]].
 
Sammen med blant andre John R. Commons, Wesley C. Mitchell er Veblen ansett som en av grunnleggerneav den amerikanske skolen for institusjonell økonomilære. De som ble tilhengere av denne skoleretning er organisert i [http://www.orgs.bucknell.edu/afee/ The Association for Evolutionary Economics] {{Wayback|url=http://www.orgs.bucknell.edu/afee/ |date=20070512223109 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070512223109/http://www.orgs.bucknell.edu/afee/ |date=2007-05-12 }} (AFEE) og The Association for Institutional Economics (AFIT). AFEE deler ut en årlig Veblen-Commons-pris for arbeid med institusjonell økonomilære, og de gir ut ''Journal of Economic Issues''. Blant uavhengige tilhengere finner man teoretikere rundt konseptet «differential accumulation» (differensiell akkumulasjon).<ref>Sekapittel 2, «Capital as Power» i [http://bnarchives.yorku.ca/8/ ''The Global Political Economy of Israel''] av Jonathan Nitzan og Shimshon Bichler.</ref> De som driver med teknokratiteori mener seg også stå i Veblens tradisjon, og hans arbeide er ofte behandlet i verker om amerikansk litteratur. Thorstein Veblen er nevnt i verket ''The Big Money'' av [[John Dos Passos]].

I Norge har blant andre [[Erik S. Reinert]] arbeidet for å formidle Veblens forskning. Ifølge Reinert ble Veblen «en av de viktigste brikkene i et kulturelt opprør som på et vis siviliserte kapitalismen i USA, og brakte trustene under kontroll».<ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/portal/2016/03/den-uproduktive-klassen|tittel=Den uproduktive klassen|besøksdato=2019-03-03|forfattere=|dato=2016-03-10|språk=nb|verk=morgenbladet.no|forlag=|sitat=Økonomen Erik Reinert har leidd arbeidet med å bringe ideane til Veblen til eit norsk publikum. Han har skrive føreordet til den norske utgåva av Den uproduktive klasse frå 2014, og tekstane hans er hovudkjelda til denne artikkelen. Ifølgje Reinert var Veblens viktige bidrag til den økonomiske debatten på 1900-talet at han viste behovet for å skilje mellom produktive og uproduktive kapitalistar.}}</ref> Knut Odner har skrevet biografien ''Thostein Veblen. Forstyrreren  av den intellektuelle fred'' (Abstrakt forlag 2005).