Redigerer Thomas Paine (avsnitt)

== Biografi ==

Thomas Paine ble født inn i en fattig familie 1737 i Thetford, England. Hans far var [[kveker]], og hans mor hadde [[anglikansk]] tilhørighet. Han vokste opp omgitt av bønder og uutdannede mennesker og hoppet selv av skolegangen da han var tolv år gammel. Han begynte i lære hos sin far som var [[Korsett|korsettmaker]], men innså etter kort tid at han ikke hadde evnen.

I 19-årsalderen gikk han til sjøs i handelsflåten, hvor han tjenestegjorde en kort periode før han vendte tilbake til England i [[1759]]. Han giftet seg med Mary Lambert, men hun døde som følge av en graviditet. Paines liv i England var preget av fiaskoer. Han hadde to kortvarige ekteskap, og han hadde ikke særlig suksess i yrkeslivet heller. I [[1772]] ble han avskjediget fra tollvesenet etter å ha skrevet ''The Case of the Officers of Excise'', en skarp artikkel om at en lønnsøkning var den eneste måten å stoppe korrupsjon i tjenesten på.

Mens hans situasjon så som mest håpløs ut traff han [[Benjamin Franklin]] i London, og han anbefalte Paine å søke lykken i Amerika. Franklin skrev et anbefalelsesbrev som Paine hadde med seg da han ankom [[Philadelphia]] 30. november [[1774]]. Hans første jobb i Amerika var som redaksjonsassistent i Pennsylvania Magazine. Samtidig ga han ut en rekke artikler og litt poesi. Han skrev som regel anonymt eller under pseudonym.
[[Fil:Commonsense.jpg|mini|230px|Common Sense, utgitt i januar 1776]]
=== Den amerikanske revolusjonen ===

Paine kom til Amerika da konflikten mellom kolonistene og England var på sit høyeste. Etter at det var utgytt blod under slaget ved Lexington og Concord 19. april [[1775]] mente Paine at Amerika ikke bare skulle gjøre opprør mot beskatningen, men forlange uavhengighet. Han beskrev sine idéer i ''Common Sense'', som ble utgitt 10. januar [[1776]]. Den 50 sider lange pamfletten solgte i løpet av få måneder mer enn {{formatnum:120000}} eksemplarer. Mer enn noen annen publikasjon banet ''Common Sense'' veien for [[USAs uavhengighetserklæring|Uavhengighetserklæringen]], som ble enstemmig vedtatt [[4. juli]] 1776.

Paines styrke lå i hans evne til å presentere komplekse idéer i tydelig og konsis form, i motsetning til den mer filosofiske tilnærmingen som hans samtidige i [[opplysningstiden]]s Europa benyttet seg av. Det var også Paine som foreslo Amerikas forente stater som navn på den nye nasjonen.

I [[Den amerikanske uavhengighetskrigen|krigen]] som fulgte, fungerte Paine som frivillig assistent for general Greene. Hans store bidrag til den patriotiske sak var de 16 «Crisis»-artiklene utgitt mellom 1776 og 1783, som alle ble undertegnet med pseudonymet «Common Sense». ''The American Crisis. Number I'', som ble utgitt 19. desember 1776, mens [[George Washington]]s hær var i ferd med å falle fra hverandre, startet med dette flammende oppropet: «Disse er tider som prøver menns sjeler», og Washington fikk dette flygebladet lest opp for alle soldatene i Valley Forge. Paines hudløse ærlighet kostet ham til slutt posten som sekretær i Komiteen for Utenlandske Affærer i 1779, en plass han hadde holdt siden 1777. Paine ble nødt til å sitere fra hemmelige dokumenter for å dokumentere sine beskyldninger mot et visst kongressmedlem. Feiltagelsen tvunget fram av det etiske dilemmaet kostet Paine hans lønnede plass i komitéen.

Thomas Paines akutte behov for en fast inntekt ble møtt da han tiltrådte som assistent for Pennsylvanias General Assembly i november samme år. Her la han merke til at de amerikanske revolusjonære troppene var i ferd med å miste gnisten på grunn av manglende betaling og forsyninger. Paine brukte {{Nowrap|500 USD}} av sin egen lønn, et meget stort beløp på den tiden, på å starte en hjelpeordning for å forsyne troppene. Hans reise til Frankrike med John Laurens bragte i 1781 penger, tøy og ammunisjon med tilbake fra Frankrike – forsyninger som hadde avgjørende innflytelse på revolusjonens utfall.

Mot avslutningen av den amerikanske revolusjon stod Paine igjen uten penger. Selv om hans patriotiske utgivelser var solgt i hundretusenvis av eksemplarer hadde Paine nektet å ta imot noe overskudd, slik at publikasjonene kunne oppnå større utbredelse ved å holde en lav pris. I en anmodning til Kongressen, som ble støttet av Washington, ba han om økonomisk støtte. Det ble blokkert av Paines motstandere i Kongressen (slaveeiere og troende), men [[Pennsylvania]] ga ham {{Nowrap|500 USD}} og en gård i [[New Rochelle]].

På gården forsøkte Paine seg som oppfinner og arbeidet blant annet med å utvikle en ny brukonstruksjon. Paine reiste til Europa i [[1787]] for å selge sin plan om å bygge en bru over elven Schuylkill nær [[Philadelphia]]. Her kastet han seg i stedet over andre ting og utga i desember [[1789]] en anonym artikkel som advarte mot statsminister Pitts forsøk på å dra England inn i krigen mellom Frankrike og [[Holland]] og gjorde oppmerksom på at krig medførte kun én ting med sikkerhet, nemlig økte skatter. Men det var [[den franske revolusjonen]] som på dette tidspunktet opptok hans tanker.

=== Den franske revolusjonen ===
Paine ble opprørt over [[Edmund Burke]]s angrep på den franske befolkningens oppstand i hans ''Reflections on the Revolution in France'', og selv om Paine var glad for Burkes støtte til den amerikanske revolusjon, utga han straks sin reaksjon ''Rights of Man'' i mars [[1791]]. Den vakte øyeblikkelig oppsikt, og ble trykt minst åtte utgaver i 1791. Den ble straks trykt i USA, hvor den ble vidt formidlet av politiske selskaper. Burke repliserte, og Paine svarte igjen med ''Rights of Man, Part II'' i februar [[1792]].

Det som begynte som et forsvar for den franske revolusjon, utviklet seg til en analyse av de fundamentale årsakene til utilfredshet i de europeiske samfunn og en kur mot onder forårsaket av vilkårlig styre, fattigdom, [[analfabetisme]], arbeidsløshet og krig. Paine anbefalte [[Republikk|republikansk styreform]] fremfor [[monarki]] og fremla en plan for allmenn utdannelse, fattighjelp, [[alderstrygd]] og [[arbeidsledighetstrygd]], finansiert av en progressiv [[inntektsskatt]]. Den herskende klasse oppfattet Paines forslag som opprop til revolusjon, og styret forbød hans bok og kastet utgiveren i fengsel. Paine ble selv tiltalt for landsforræderi, og en [[arrestordre]] sendt ut, men Paine var allerede på vei til Frankrike i forbindelse med sitt valg til nasjonalforsamlingen. Paine ble derfor tiltalt ''[[in absentia]]'' og funnet skyldig i å utgi opprørske skrifter og deretter erklært lovløs. Hans ''Rights of Man'' ble beordret forbudt for alltid.

Som entusiastisk tilhenger av den franske revolusjon ble han utnevnt til æresborger av Frankrike, og selv om han ikke snakket fransk, ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen som representant for distriktet [[Pas-de-Calais]].

I Frankrike hyllet Paine monarkiets avskaffelse, men beklaget hetsen mot rojalistene og forsøkte uten hell å redde livet til [[Ludvig 16.]] ved å foreslå utvisning til USA fremfor henrettelse. Dette gjorde han først og fremst på grunn av kongens støtte under den amerikanske revolusjonen, men også fordi han hadde moralske motforestillinger mot dødsstraff. Paine måtte betale for sine anstrengelser for å redde kongens liv da de radikale tok makten ledet av [[Robespierre]]. Paine ble kastet i fengsel desember 1793, men ble løslatt igjen i november 1794 etter Robespierres fall. Han ble så gjeninnsatt i nasjonalforsamlingen.

=== De siste årene ===

Paine ble i Frankrike til 1802, da han reiste til USA. Her erfarte han at hans tjenester for landet slett ikke var glemt, og at han ble ansett som en av verdens største dissidenter. På tross av sin fattigdom og fysiske tilstand, som ble forverret av tidvis alkoholisme, fortsatte Paine sine angrep på privilegier og religiøs overtro.

Han døde i [[New York]] [[8. juni]] [[1809]] og ble begravet på sin gård i New Rochelle. Ti år senere gravde den politiske journalisten William Cobbett opp hans levninger og brakte dem til England i håp om å kunne gi ham en ærefull begravelse som takk for hans kamp for menneskeheten. Planen gikk i vasken og restene gikk tapt og ble aldri gjenfunnet.