Redigerer
Thomas Mann
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == [[Fil:Familie Mann.gif|mini|left|Familien Mann, med mor og søsken.]] [[Fil:Nida ThomasMann cottage.jpg|mini|Thomas Manns sommerhus i [[Nida (by)|Nida]] i dagens [[Litauen]] fra 1929.]] Thomas Mann vokste i de første årene opp i [[hansastad]]en [[Lübeck]]. Faren, [[Thomas Johann Heinrich Mann]], var [[senator]] og storkjøpmann som handlet med korn, men døde da Thomas Mann var kun 15 år. Hans mor, Julia da Silva-Bruhns, var av tysk-brasiliansk opprinnelse. Familien flyttet etter farens død til München, hvor Mann bodde fra 1891 til 1933, med unntak av et ett-årig opphold i [[Palestrina (by)|Palestrina]] i Italia med broren Heinrich tidlig i sin karrière. Han giftet seg med [[Katharina Mann|Katharina Hedwig («Katja») Pringsheim]], datter av en prominent, sekularisert [[jødisk]] familie av [[intellektuell]]e. Hun var barnebarn av den tyske [[kvinnesak]]sforkjemperen [[Hedwig Dohm]] og nedstammet fra en av Münchens rikeste familier. Bekymret over [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] holdt Thomas Mann i 1930 for en fylt sal i [[Berlin]] en beveget tale. Den trykte utgaven fikk tittelen ''En appell til [[fornuft]]en'', der han gikk hardt ut mot nazistene. Talen ble senere kjent som «den tyske talen». Thomas Mann lot seg ikke bringe til taushet av nazistenes forsøk på å overdøve ham med buing, men beskrev bevegelsen deres som «''en kjempebølge av eksentrisk [[barbar]]i og primitiv massedemokratisk kremmermarked-råskap''». Som en av de første beskrev han nazismen som en [[ideologi]] med røtter i tysk [[Romantikken|romantikk]]; han kalte det «romantiserende [[filosofi]]». Han beskrev nazismen som en radikal nasjonalisme forbundet med «en [[Orgie|orgiastisk]] naturkult», «radikalt antihuman» og «vilt dynamisk», som kretset rundt mørke krefter som virket skapende, men viste seg destruktive, forent av to idéstrømninger i tysk kultur: En naturorientert ultranasjonalisme og en livsdyrkelse. Hans tanker ble i [[1940]] videreført av [[Arthur Lovejoy]] som grunnla universitetsfaget [[idéhistorie]]. Lovejoys artikkel ''The meaning of romanticism for the historian of ideas'' prøver å forklare [[andre verdenskrig]] i lys av romantikken.<ref>Carl Müller Frøland: ''Nazismens idéunivers'' (s. 21), Vidarforlaget 2017, {{ISBN|978-82-7990-374-1}}</ref> Familien Mann emigrerte etter [[Machtergreifung|Hitlers maktovertagelse]] i 1933; først til [[Sanary-sur-Mer]] i Frankrike, men senere til USA, der han arbeidet som gjesteprofessor ved ulike [[universitet]]er. I flere radiosendinger henvendte han seg direkte til det tyske folk for å få dem til å reise seg mot de nazistiske myndighetene. Han betegnet seg selv som den egentlige bærer av «tysk ånd», hvilket han understreket med utsagnet «''Wo ich bin, ist Deutschland''» («Hvor jeg er, er Tyskland»).<ref>[http://www.deutschlandfunk.de/wo-ich-bin-ist-deutschland.700.de.html?dram:article_id=85206 Hubert Spiegel: «Wo ich bin, ist Deutschland»] ''[[Deutschlandfunk]]'' 21. august 2011</ref> Thomas Mann prøvde også på påvirke USA til å gå med i krigen på alliert side. I 1944 fikk familien amerikansk [[statsborgerskap]]. De hadde bosatt seg i [[Pacific Palisades]] i nærheten av [[Santa Monica]], der de fikk bygget et hus med adressen 1550 San Remo Drive der de bodde frem til 1952.<ref>[https://www.vatmh.org/en/history-162.html Familien Manns hus i Pacific Palisades]</ref> De forlot USA etter å ha blitt gransket for antiamerikansk virksomhet, og måttet gjøre rede for sitt forhold til [[kommunisme]]n og [[Stalin]]. Thomas Mann døde i Kilchberg, ikke langt fra [[Küsnacht]] i [[1955]]. I den lange perioden i eksil ble familien forsørget av Katja Mann, mens Thomas Mann konsentrerte seg om å skrive.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon