Redigerer Thomas Ebbesen (avsnitt)

== Karriere ==
Ebbesen vokste opp i [[Frankrike]] og dro etter fullført gymnas til [[USA]], der han studerte [[kjemi]] og [[biologi]] ved [[Oberlin College]] i [[Oberlin (Ohio)|Oberlin]] i [[Ohio]]. Han fortsatte studiene ved [[Université Pierre-et-Marie-Curie]] i [[Paris]], der han tok [[doktorgrad]]en i fysisk kjemi. Etter dette arbeidet han ved Notre Dame Radiation Laboratory i USA. Han flyttet så til [[Japan]]. Han arbeidet for NEC fra 1988, først ved [[NEC Fundamental Research Laboratories|Fundamental Research Laboratories]] i [[Tsukuba]], der han ble forskningssjef og senere ved NEC Research Institute i Princeton.<ref>{{Kilde www|url=https://www.utwente.nl/en/mesaplus/events/|tittel=«Biography Thomas Ebbesen»|besøksdato=2021-07-02|språk=en|verk=Universiteit Twente}}</ref> I 1999 ble Ebbesen professor ved [[universitetet i Strasbourg]].

Da han startet ved NEC Fundamental Research Laboratories i Japan, skiftet forskningen først til nye karbonmaterialer som fullerener (C60), grafen og karbon nanorør. Etter å ha oppdaget hvordan en kan masseprodusere karbonnanorør,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Large-scale synthesis of carbon nanotubes|publikasjon=Nature|doi=10.1038/358220a0|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1992Natur.358..220E|dato=1992-07-01|fornavn=T. W.|etternavn=Ebbesen|etternavn2=Ajayan|fornavn2=P. M.|bind=358|sider=220–222|issn=0028-0836|besøksdato=2021-07-02}}</ref> målte han og hans kolleger mange av deres unike egenskaper, som for eksempel deres mekaniske- <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Exceptionally high Young's modulus observed for individual carbon nanotubes|publikasjon=Nature|doi=10.1038/381678a0|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1996Natur.381..678T|dato=1996-06-01|fornavn=M. M. J.|etternavn=Treacy|etternavn2=Ebbesen|fornavn2=T. W.|etternavn3=Gibson|fornavn3=J. M.|bind=381|sider=678–680|issn=0028-0836|besøksdato=2021-07-02}}</ref> og fuktighetsegenskaper.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Capillarity and Wetting of Carbon Nanotubes|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.265.5180.1850|url=https://science.sciencemag.org/content/265/5180/1850|dato=1994-09-23|fornavn=E.|etternavn=Dujardin|etternavn2=Ebbesen|fornavn2=T. W.|etternavn3=Hiura|fornavn3=H.|etternavn4=Tanigaki|fornavn4=K.|serie=5180|språk=en|bind=265|sider=1850–1852|issn=0036-8075|pmid=17797225|besøksdato=2021-07-02}}</ref> For sitt banebrytende og omfattende bidrag innen karbonnanorør delte han 2001 Agilent Europhysics Prize med [[Sumio Iijima]], [[Cees Dekker]] og [[Paul McEuen]]. Mens han jobbet i NEC, oppdaget Ebbesen et stort nytt optisk fenomen. Imotsetning til den da aksepterte teorien, fant han at det var mulig å overføre lys ekstremt effektivt gjennom subbølgelengder små hull i metallfilmer under visse forhold<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Extraordinary optical transmission through sub-wavelength hole arrays|publikasjon=Nature|doi=10.1038/35570|url=https://www.nature.com/articles/35570|dato=februar 1998|fornavn=T. W.|etternavn=Ebbesen|etternavn2=Lezec|fornavn2=H. J.|etternavn3=Ghaemi|fornavn3=H. F.|etternavn4=Thio|fornavn4=T.|etternavn5=Wolff|fornavn5=P. A.|serie=6668|språk=en|bind=391|sider=667–669|issn=1476-4687|besøksdato=2021-07-02}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Light in tiny holes|publikasjon=Nature|doi=10.1038/nature05350|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2007Natur.445...39G|dato=2007-01-01|fornavn=C.|etternavn=Genet|etternavn2=Ebbesen|fornavn2=T. W.|bind=445|sider=39–46|issn=0028-0836|besøksdato=2021-07-02}}</ref>. Fenomenet, kjent som ekstraordinær optisk overføring, involverer overflateplasmoner. Det har reist grunnleggende spørsmål og finner applikasjoner på mange forskjellige områder, fra kjemi til optoelektronikk. Ebbesen har mottatt flere priser for oppdagelsen av den ekstraordinære optiske overføringen, for eksempel France Telecom-prisen 2005 fra Det franske vitenskapsakademi， Quantum Electronics and Optics Prize 2009 fra European Physical Society og 2014 [[Kavliprisen|Kavli-prisen]] i nanovitenskap. 

I 1999 kom Thomas Ebbesen til ISIS<ref>{{Kilde www|url=https://isis.unistra.fr/fr/|tittel=Institut de Science et d'Ingénierie Supramoléculaires {{!}} SEARCH @ ISIS|besøksdato=2021-07-02|språk=fr-FR}}</ref>, grunnlagt av Jean-Marie Lehn, ved Universitetet i Strasbourg, som han ledet fra 2004 til 2012. Siden 2005 har han utviklet et nytt forskningsområde ved grensesnittet mellom kvanteelektrodynamikk og fysikalsk kjemi. Hans gruppe demonstrerte for første gang at materialegenskaper ved en slik kjemisk reaktivitet kunne modifiseres ved å koble molekylene til de elektromagnetiske svingningene i et optisk hulrom. For dette arbeidet ble han tildelt Grand Prix 2018 av stiftelsen Maison de la Chimie<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://actions.maisondelachimie.com/les-prix-de-la-fondation/grand-prix-de-la-fondation/les-laureats-de-lannee/|tittel=Les lauréats de l'année|besøksdato=2021-07-02|språk=fr|verk=Fondation de la Maison de la Chimie}}</ref>.

Han er medlem av Institut Universitaire de France, Det norske vitenskapsakademi, Det franske vitenskapsakademi og Det kongelige flamske akademi i Belgia for vitenskap og kunst. I 2019 ble han tildelt CNRS gullmedalje i Frankrike<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnrs.fr/en/thomas-ebbesen-physical-chemist-awarded-cnrs-gold-medal-2019|tittel=Thomas Ebbesen, physical chemist, awarded the CNRS Gold Medal for 2019 {{!}} CNRS|besøksdato=2021-07-02|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=www.cnrs.fr}}</ref>.

Han er gift med pianisten Masako Hayashi-Ebbesen. De har to døtre.