Redigerer Theodore Dreiser (avsnitt)

==Liv og virke==
[[File:1927. Драйзер и его спутники в Сталино.jpg|thumb|Dreiser i Sovjetunionen, desember 1927]]
=== Bakgrunn===
Theodore Dreiser ble født som det tolvte barn av John Paul Dreiser og hans hustru Gattin Sarah, og ble døpt katolsk. Faren var tysk immigrant fra [[Mayen]], moren stammet fra en [[mennonitt]]familie. En av Theodore Dreisers brødre var komponisten [[Paul Dresser]]. Deres foreldre hadde en egen liten bedrift, men noen år etter Theodores fødsel gikk de konkurs. 

Siden han ikke hadde råd til å fullføre de påbegynte studier ved [[Indiana University Bloomington|Indiana University]] på grunn av pengemangel, droppet han ut og jobbet på et kontor.

===Journalist, så forfatter===
[[File:Theodore Dreiser 1.jpg|thumb|Theodore Dreiser, 1917]]
Noen år senere bestemte han seg for å bli journalist og jobbet i forskjellige aviser i [[Pittsburgh]], [[Chicago]] og [[St. Louis]]. Deretter flyttet Dreiser til [[New York]], hvor han jobbet som [[redaktør]] i sin bror Paul Dressers ukeblad. I [[1897]] begynte han å skrive for Metropolitan og Cosmopolitan. Han kombinerte jorurnalistikk medforfatterskap, men gikk i 1910 helt over til forfatterskapet. 

Theodore Dreiser giftet seg 1892 med Sara White, de separerte 1909, men skilte seg aldri formelt. 

Dreisers gjennombrudd ble romanen ''[[Sister Carrie]]'' ( [[litteraturåret 1900|1900]]), som ble utgitt i et lite opplag. men vakte stor oppmerksomhet i litterære kretser. Den fble fulgt av romanene ''Jennie Gerhardt'' (1911), ''The Financier'' (1912), ''The Titan'' (1914), der den amerikanske storfinansiæren [[Charles T. Yerkes]] stod modell. Blant Dreisers øvrige mange arbeider kan fremheves også de selvbiografiske ''A Traveller at Forty'' (1913) og ''A Book about Myself'' (1922), samt ''[[En amerikansk tragedie]]'' (''An American Tragedy'') ([[litteraturåret 1925|1925]]), som ble hans virkelige gjennombrudd i bredere kretser. ''An American Tragedy'' ble omarbeidet til skuespill første gang i 1926, filmatisert i 1931<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0021607/ IMDb ''An American Tragedy'']</ref>, og igjen i 1951, ''[[En plass i solen|A Place in the Sun]]'' («En plass i solen») og vant seks oscarstatuetter.

Dreiser skrev samfunnskritiske romaner innen det som betraktes som [[naturalismen|den naturalistiske skole]], i en realistisk stil, som imidlertid kan oppleves som tunge med sine mektige detaljskildringer. 

I 1920-årene fant hans verker en større anerkjennelse i Europa og i [[Sovjetunionen]] enn i hjemlandet.<ref name="Kindlers Neues Literaturlexikon"/> Hans reportasjebok om [[Sovjetunionen]] som tilkom etter en månederlang rundreise i 1927, ''Dreiser Looks at Russia'' (1928; tysk: «Sowjetrußland»), ble brent på [[bokbålene i Nazityskland|bokbålene]] rundt om i Nazityskland i 1933. I 1935 mottok han et hilsningsbudskap fra den hovedsakelig av kommunister arrangerte ''Pariserkongressen for antifascistiske forfattere'.<ref>[[Ilja Ehrenburg]]: ''Menschen – Jahre – Leben'' (Memoiren), München 1962/65, Band II 1923–1941, Seite 369, ISBN 3-463-00512-3</ref>''

Dreiser var en erklært [[sosialist]] og sluttet seg til kommunistpartiet like før han døde i 1945.<ref name="Kindlers Neues Literaturlexikon">Kindlers Neues Literaturlexikon</ref>