Redigerer Theodor Busse (avsnitt)

== Karriere ==
Han ble forfremmet til offiser i februar 1917. På grunn av sin krigsinnsats ble han tildelt Ridderkorset med sverd av [[Königlicher Hausorden von Hohenzollern]]. Etter våpenhvilen i 1918 gikk han inn i det 100&nbsp;000 mann sterke [[Reichswehr]], hvor han steg i gradene.

[[Fil:Halbe Krigskirkegård.JPG|thumb|Den tyske krigskirkegården i Halbe.{{Byline|Paal Sørensen, 2008}}]]

Busse ble tatt opp som [[stabsoffiser]]elev i 1939 og deltok i et opplæringsprogram som ble antatt av Sjefen for Generalstaben i august samme år.  
Mellom 1940 og 1942 tjenestegjorde han som operasjonssjef hos general, senere feltmarskalk, [[Erich von Manstein]] i den tyske 11. armé på [[Østfronten]]. Han fortsatte i Mansteins stab som operasjonssjef for [[Armégruppe Don]] fra 1942 til 1943. Fra 1943 til 1944 var han stabssjef i [[Armégruppe Syd]]. Begge armégruppene kjempet på [[Østfronten]].

Mens han tjenestegjorde i Armégruppe Syd, ble han tildelt Ridderkorset 30. januar 1944. Han tilbrakte en kort tid i førerreserven og ble så utnevnt til sjef for 121. Infanteridivisjon. I 1944 var han sjef for 1. korps.

I de siste fem månedene av krigen var Busse sjef for [[9. armé]], som da var en del av [[Armégruppe Vistula]]. Etter hvert som sovjetrusserne fortsatte sin framrykking inn i Tyskland, var han med på [[slaget om Berlin]], [[slaget om Seelowhøydene]] og senere i [[slaget ved Halbe]].

Busse overtok kommandoen over 9. armé 21. januar 1945, men hans stilling som armésjef ble aldri offisielt bekreftet. Sjefer for styrker av arméstørrelse og større gikk inn i en slags prøveperiode, og normalt fikk de ikke offisielt tildelt stillingen før ca. 6 måneder etter de tiltrådte. Tyskland kapitulerte uten vilkår før Busses prøvetid utløp.<ref name="nbconfirmed">Nuremberg Trial Proceedings Volume 42. Se [[#Litteratur|litteraturseksjonen]]</ref>
Etter slaget om [[Seelow]]høydene ble Busses 9. armé presset inn i [[Spreewald]] i området rundt byen [[Halbe]]. Med en styrke på om lag 100&nbsp;000 mann forsøkte han derfra å ta seg vestover for å møte general [[Walther Wenck]] og hans 12. armé.