Redigerer The Velvet Underground (avsnitt)

==Medlemmene og deres musikalske inspirasjonskilder==
Gruppas unike musikalske uttrykk er et resultat av medlemmenes ulike interesser og erfaringer. [[Gitar]]istene Reed og Morrison ble kjent da de studerte sammen, og delte en interesse for [[blues]] og visesang og en beundring for den tidlige [[Bob Dylan]]. Reed hadde også jobbet som låtskriver og produsent for et selskap som laget lavprisplater med etterligninger av ulike populære låter (''Pickwick Records''). Reed framsto tidlig som gruppas kreative leder, låtskriver, tekstforfatter og vokalist. Han spilte gitar, ofte i en utagerende, primitiv og eksperimenterende stil, mens Morrisons gitarspill oftere bar preg av en mer tradisjonell tilnærming. Reeds rutinerte omgang med popklisjéer, hans Dylan-inspirerte, halvsnakkende tekstframføring og hans litterære ambisjoner utgjorde en betydelig del av ingrediensene som inngikk i bandets totale uttrykk.

Cale hadde bakgrunn som «[[vidunderbarn]]» på [[bratsj]], og var kommet fra [[Wales]] til New York City med stipend for å studere klassisk musikk og [[samtidsmusikk]], noe som etterhvert ledet til et samarbeid med noen av datidens mest kjente avantgardister, som [[La Monte Young]] og [[John Cage]]. Hans kanskje mest særpregede bidrag til gruppas lydbilde var at han satte gitarstrenger av stål på bratsjen sin, påmonterte en el-gitarmikrofon og spilte på denne gjennom en forsterker. Tonene var ofte langtrukne, monotone og skjærende. Cale spilte tidvis også bass og tangentinstrumenter i gruppa. Med sin kjennskap til musikkteori og harmonilære kombinert med hans kompromissløse vilje til å bryte alle regler, må Cale antas å ha vært en drivende kraft bak gruppas hemningsløse improvisering og bruk av støy som musikalsk uttrykk. 

Det er også godt kjent at Reed og Cale i perioder hadde en felles interesse i tidvis eksessivt misbruk av [[amfetamin|metamfetamin]]. 

Tucker var inspirert av den nigerianske trommeslageren [[Babatunde Olatunji]] og den rytmisk drivende musikken til [[rock and roll|rock'n'roll]]-pionéren [[Bo Diddley]]. Hun valgte, etter at hun ble invitert til å spille med gruppa (deres første trommeslager, [[Angus MacLise]], sluttet siden han av prinsipp nektet å spille for penger), å hamre med [[pauke]]klubber på et trommesett der alle trommene var montert horisontalt, og ble dermed sentral bidragsyter til bandets lydbilde. At hun nærmest fullstendig avsto fra å bruke [[cymbal]]er, bidro ytterligere til lydbildets egenart. Med sin androgyne fremtoning bidro hun også til å tydeliggjøre bandets mystiske aura.