Redigerer The Faerie Queene (avsnitt)

== En feiring av dydene ==
Edmund Spenser ble født en gang rundt 1552 i [[London]]. Svært lite kjennes fra hans første år. Han kom fra en beskjeden familie, men fikk utdannelse ved [[Universitetet i Cambridge]] hvor skaffet seg en solid kunnskap i litteraturhistorie og litteraturens virkemidler. Hans første verk, ''Hyrdens kalender'' ble utgitt i [[1579]] og fikk god mottagelse, og tilsynelatende året etter begynte han arbeidet med sin største og lengste verk, ''Faerie Queene''. Diktverket tok hans tid resten av hans livet, men han utga også andre dikt i mellomtiden.

Spenser fullførte kun halvparten av sin storstilte plan med ''Faerie Queene''. I et brev som han skrev til sir [[Walter Raleigh]] i [[1589]] beskrev han en tidlig plan for hva som var diktverkets hensikt og struktur. Det var en [[allegori]], skrev Spenser, hvor alle figurene og hva som skjedde hadde en særskilt [[symbol]]sk mening. Diktets verden var plassert i et [[mytologi]]sk «Faerieland», et Alveland, hvor en Faerie Queene, en Alvedronning, hersket. I brevet forteller Spenser at denne Queene representerte hans egen monark, dronning [[Elisabeth I av England]].

Brevet til Raleigh, som ofte blir presentert i forordet til de fleste utgivelser av diktverket, slår fast at hovedtrekkene for de første planlagte 12 bøkene er basert på hver sin bestemte [[ridder]] som alle hver for seg eksemplifiserer én av de tolv [[Kristendom|kristne]] «private dydene», og ytterligere 12 av de «offentlige dydene» representert av den mytologiske kong [[Arthur av britene|Arthur]]. Antagelig kan de tolv riddernes individuelle dyder bli sett på som aspekter og ulike sider av Arthurs fullkommenhet. Spenser navngir [[Aristoteles]] som en av hans kilder for disse dydene, skjønt en innflytelse fra [[Thomas Aquinas]] kan også merkes. Spenser fortalte Raleigh at hans struktur skulle følge den samme episke strukturen slik de antikke mestrene [[Homer]] og [[Vergil]] hadde fastsatt.

[[Fil:Johann Heinrich Füssli 058.jpg|right|thumb|''Prins Arthur og Alvedronningen'' av [[Johann Heinrich Füssli]]]]Slik verket ble utgitt i [[1596]] presenterte eposet følgende dyder:
* Bok I: ''Fromhet''
* Bok II: ''Måtehold''
* Bok III: ''Kyskhet''
* Bok IV: ''Vennskap''
* Bok V: ''Rettferdighet''
* Bok VI: ''Høflighet

I tillegg til disse seks dydene antyder brevet til Raleigh at Arthur representerte de herlige dydene som («i henhold til Aristoteles og de øvrige») er «sjelsstorheten»<ref>''magnanimitas'', jfr. Breitholtz, Heggelund: ''Epoker og diktere'', bind 1, Oslo 1979. Side 262.</ref> eller «fullkommenheten i alle de øvrige, og innholdet i dette av dem alle», og at Alvedronningen i seg selv representerte ''Glory'', æren, derav hennes navn, ''Gloriana''.

På samme måte som alvedronningen var poetens egen dronning, symboliserte alvelandets [[England]] med henhold til religionen. Spenser levde i tiden etter at [[reformasjonen]] var blitt innført i England og som hadde erstattet [[Maria I av England|Maria den blodiges]] [[katolsk]]e skrekkregime hvor [[Protestantisme|protestanter]] i mengder ble brent på bålet. Det var fortsatt mange engelskmenn som ikke oppga [[katolisisme]]n under den nye monarken, og utenfor landets grenser truet katolske [[Spania]] nasjonen. Spenser hadde selv vært med på å slå ned et [[Irland|irsk]] opprør støttet av spanske tropper. I [[1588]] beseiret en engelsk flåte [[den spanske armada]] utenfor Englands kyst. Religiøs konflikt og protest var en del av Spensers verden og som en hengiven protestant og patriot var han spesielt i opposisjon til den anti-elisabethanske propaganda som engelske katolikker spredte. Spensers samtid var ikke preget av nyanser, og som de fleste andre protestanter så han på den katolske kirke som korrupt, og ikke bare som en feilaktig religion, men som selve motsatsen til kristendommen.

Et trekk ved [[renessansens litteratur]] var at den tok en patriotisk rolle, spesielt i England og i [[Frankrike]]. Spensers dikt er ikke bare et [[epos]], men som et [[nasjonalepos]] å betrakte. Stridene i alvelandet var en poetisk refleksjon av den politiske og religiøse kampen mellom [[London]] og [[Roma]]. Spenser kom fra en beskjeden bakgrunn i motsetning for eksempel poeten [[Philip Sidney]]. Spensers dikterliv var preget av mangel på rikdom og hans søken etter en velstående beskytter. ''Faerie Queene'' er ikke utelukkende en hyllest av dronningen og England, men også preget av smigrende ord for å tiltrekke seg velvilje.

Det er umulig å forutsi hvor verket ville ha sett ut om Spenser hadde levd lenge nok til å fullføre det, og graden av pålitelighet i de forutsigelser som han gir i sitt brev til Raleigh er heller ikke absolutte; et antall avvik fra dette skjemaet oppsto så tidlig som i [[1590]] i den første utgivelsen av ''Faerie Queene'' som besto av de tre første bøkene (eller sangene). Disse ble utgitt på nytt med ytterligere tre bøker i [[1596]]. Han arbeidet fortsatt på sitt veldige verk da han døde den [[13. januar]] [[1599]] i [[Westminster]]. Kun to sanger til utkom posthumt. Av den samlede utgivelsen er det den første og den tredje bøkene som blir oftest lest og beundret.