Redigerer The Drifters (avsnitt)

== Den opprinnelige Drifters-gruppa ==

Historia til The Drifters starta da [[Ahmet Ertegün]] i [[Atlantic Records]] i mai 1953 gjorde avtale med Clyde McPhatter om å starte ei ny gruppe. Tanken var å blande [[gospel]]tradisjonen med tidas populærmusikk. I et første forsøk deltok fire medlemmer av ''Mount Lebanon Singers'', ei gospelgruppe McPhatter tidligere hadde vært med i: William «Chick» Anderson, David Baldwin, James «Wrinkle» Johnson og David «Little Dave» Baughan. Ei plateinnspilling i juni gjorde det klart for McPhatter og plateselskapet at dette fungerte dårlig.<ref name="Goldberg_1" />

De prøvde nå med ei annen gruppe gospelsangere: [[Gerhart Thrasher]], [[Andrew Thrasher]], [[Bill Pinkney]], [[Willie Ferbee]] og gitaristen [[Walter Adams]]. Disse spilte inn «Money Honey», som blei en stor hit og bidro til å gjøre The Drifters til et kjent navn.<ref name="Goldberg_1" /><ref>«The Billboard 1954 Disk Jockey Poll», i ''Billboard'' 13. november 1954, side 96.</ref>

Ferbee måtte slutte etter kort tid på grunn av en ulykke. Han blei ikke erstatta. Da gitaristen Adams døde, blei han erstatta av [[Jimmy Oliver]]. Med denne nye besetninga hadde gruppa en rekke hitlåter, som «[[Such a Night]]», «Honey Love», «Bip Bam», «White Christmas» og «What'cha Gonna Do».<ref name="Goldberg_1" /> 

The Drifters var organisert som et firma, eid dels av McPhatter, dels av manageren [[George Treadwell]]. Det var firmaet som fikk plate- og konsertinntektene, mens de øvrige medlemmene var (tidvis svært dårlig) lønna ansatte. I mai 1954 måtte McPhatter inn til militærtjeneste. Han solgte da sin andel til Treadwell, som blei eneeier, uten at seinere musikere var sikra en rimelig andel av inntektene. Dette faktumet er omtalt som en viktig grunn til at The Drifters har hatt så hyppige skifter av mannskap.<ref>Mark Lundquist: [http://www.marklundquist.com/thedrifters-opk/pdf/drifters_story_long_version.pdf «The Story of The Drifters»], på nettstedet Marklundquist.com; besøkt 10. mars 2016.</ref>

[[Fil:The Drifters 1957.JPG|miniatyr|The Drifters i 1957]]
McPhatter blei erstatta først av David Baughan, og kort tid etter tidvis av [[Johnny Moore]] (som skulle bli det gruppemedlemmet som var med lengst). Besetninga med Moore hadde høsten 1955 og den påfølgende vinteren flere slagere, som «Adorable», «Steamboat» og «Ruby Baby».<ref name="Goldberg_1" /><ref name="awards" />

Da Bill Pinkney (på vegne av gruppa) i 1956 bad om høyere lønn, fikk han sparken av Treadwell. Andrew Thrasher forlot da også gruppa. De blei erstatta av Tommy Evans og Charlie Hughes. I 1957 hadde gruppa hiten «Fools Fall in Love».<ref name="Goldberg_1" /><ref name="awards" />

Da Moore og Hughes blei innkalt til militærtjeneste, kom Bobby Hendricks og Jimmy Milner inn. Våren 1958 bestod The Drifters da av Bobby Hendricks, Gerhart Thrasher, Jimmy Millender, Tommy Evans og Jimmy Oliver. De fikk en 58.-plass på [[Billboard]] med «Drip Drop».<ref name="awards" /> Populariteten var altså synkende. Gruppa hadde fortsatt mange oppdrag, men de opptrådte mest på klubber og som støtteband på større konserter. Hendricks og Oliver var på veg ut. De øvrige medlemmene gjentok kravet om høyere lønn. Under en opptreden kom det til slåssing med en lokal arrangør, noe som endte med at Treadwell gav heile gruppa sparken.<ref>Mark Lundquist: [http://www.marklundquist.com/thedrifters-opk/pdf/drifters_story_long_version.pdf «The Story of The Drifters»], på nettstedet Marklundquist.com; besøkt 10. mars 2016.</ref><ref name="Goldberg_1" />

Dette kan sees på som begynnelsen på tida med flere Drifters-grupper.