Redigerer The Continuing Story of Bungalow Bill (avsnitt)

== Komposisjon ==
Denne sangen gjør narr av handlingene til en ung amerikaner med navn Richard A. Cooke III, kjent som Ri, som besøkte sin mor, Nancy Cooke de Herrera, på ashramen til [[Maharishi Mahesh Yogi]] i [[Rishikesh]] på samme tid som The Beatles var der hos Maharishi. Ifølge hans mor opprettholdt hun og sønnen vennlige forbindelser med alle medlemmene av The Beatles, bortsett fra John Lennon, som ifølge Cooke de Herreras oppfatning var ''«et geni»'', men fjern og hånlig til den velstående amerikanerinnen Cooke de Herrera og hennes collegestuderende sønn, som var pen og smart i utseendet.

Ifølge Nancys selvbiografi, ''[[Beyond Gurus]]'', oppstod sangens tilblivelse da hun, Rik, og flere andre, inklusive innfødte guider, dro avsted på elefanter for å jakte på en tiger (angivelig presentert av deres indiske guide som en tradisjonell handling). Flokken med elefanter ble angrepet av en tiger, som ble skutt av Rik. Rik var i begynnelsen stolt over sin raske reaksjon og poserte på et fotografi med sitt bytte. Riks reaksjon på drapet var blandet, og han har ikke jaktet siden. Nancy hevder at alle de nærværende erkjente nødvendigheten av Riks handling, men at Lennons reaksjon var foraktelig og sarkastisk. Han spurte Rik: ''«Men ville du ikke kalle det lett livsødeleggende?»''. Sangen ble skrevet av Lennon for å gjøre narr av det han så på som Riks skryting og uopplyste holdning.<ref>Cabrera, Enrique (2009): [http://www.upv.es/~ecabrera/white.html ''Only Some Northern Songs in The Beatles''] {{Wayback|url=http://www.upv.es/~ecabrera/white.html |date=20210801023722 }}</ref>

Lennonn fortalte senere sin versjon i et intervju med ''Playboy'' og hevdet at: ''«Bungalow Bill ble skrevet om en fyr i Maharishis meditasjonsleir som tok en kort pause for å gå og skyte noen stakkars tigere og så kom tilbake for å kommunisere med Gud. Det pleide å være en figur kalt Jungle Jim, og jeg kombinerte ham med [[Buffalo Bill]]. Det er en slags tenårings-sosialkommenterende sang og [a bit of a joke]»<ref>Sheff, David (2000): ''All We Are Saying: The Last Major Interview with John Lennon and Yoko Ono'', St. Martin's Press, New York, ISBN 0-312-25464-4</ref>

[[Mia Farrow]], som også var på ashramen i den perioden støtter Lennons historie i sin selvbiografi. Hun skriver: ''«Så ankom en selvhøytidelig, middelaldrende amerikansk kvinne, bærende på et fjell av bagasje til sin splitter nye private bungalow like ved Maharishis sin sammen med sin sønn, en blid (''bland'') ung mann med navn Bill. Folk rømte fra denne nykommeren, og ingen var lei seg da hun forlot ashramen etter en kort tid for å jakte på tigere, uvitende om at deres nærvær hadde inspirert til en ny Beatles' sang – «Bungalow Bill»»''.<ref>Farrow, Mia (1997): ''What Falls Away'', Doubleday, ISBN 0-385-47187-4</ref>