Redigerer Thaulow-museet (avsnitt)

== Leikanger prestegård ==
[[Fil:Leikanger prestegård.jpg|thumb|250px|right|Leikanger prestegård på [[Norsk Folkemuseum]], ramme rundt Thaulow-museet siden 1914.]]
Leikanger prestegård hadde ingen tilknytning til Thaulow-slekten, men ble sett som en god ramme rundt et museum for en typisk [[embetsmann]]sfamilie. Mange av slektens medlemmer hadde bodd på embetsgårder eller i hus av denne typen, og alle museets gjenstander er slike som naturlig kunne ha vært å finne på en embetsgård før 1850. 

Prestegårdens hovedbygning ble reist i 1752 av sogneprest ''Gert Geelmuyden'' på tomten etter den tidligere bygningen. Den er et [[midtgangshus]] med «herrekammer» til høyre for inngangen, brukt til losji for visiterende [[biskop]]er og andre fornemme reisende. Den hadde en [[sval]] langs fasaden mot gårdstunet. Til venstre for inngangen lå selve presteboligen. I 1818 fikk huset sine nåværende vinduer og inngangsportalen med forbilder i [[bergen]]sarkitektur fra [[empire]]tiden. Huset inngikk i et stort gårdsanlegg med mange uthusbygninger. Hagen var navngjeten, omtalt både av biskop [[Claus Pavels]] og av Henrik Wergeland. [[Carl W. Schnitler]] skrev begeistret om «... den skjønneste ramme nogen prestegaard kunde faa. Halvt begravet laa den i frodig grønt. Tuja og ceder hadde avløst ask og or, og i syd og nord stod to vældige valnøttrær. Ved deres fot blomstret rosene. Frugttrær i overdaadig mængde fyldte store strækninger rundt om. Av huset tittet bare arken op og holdt utkik vestover, mens gavlen laa frit op mot fjorden».<ref>Schnitler, Carl W.: «Leikanger prestegaard», i Finne-Grønn og Schnitler: «Thaulow-museet i Leikanger prestegaard», Kristiania 1914.</ref> Terrenget på Bygdøy var et annet, og hagen måtte nytenkes. Direktør Aall og museets gartner valgte som forbilde hagen på [[Torvastad]] prestegård på [[Jæren]], etter en akvarell fra 1816 av [[Johan F. L. Dreier]]. Det var en strengt aksial [[barokk]]hage med prydhage nærmest huset og grønnsakhage lenger borte, anbrakt i [[parterre]]r langs midtgangen. I tilknytning til barokkhagen ble det anlagt en landskapshage av den typen som ble moderne omkring 1800. Her ligger Wergelands lysthus fra [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 1 i Oslo.