Redigerer Tervueren (avsnitt)

== Opprinnelse og alder ==
Man vet ikke sikkert hva som har dannet grunnlaget til de belgiske fårehundene. Noen mener de nedstammer fra krysninger mellom gamle mellomeuropeiske fårehunder, andre at de er et resultat av lokale mastiffer og [[skotsk hjortehund]]. Sistnevnte ble importert fra [[England]] til bl.a. Belgia på [[1200-tallet]].

På siste halvdel av [[1800-tallet]] oppstod det i mange land en interesse for å skape nasjonale hunderaser. I Belgia fantes det på den tiden store saueflokker på landsbygdene. De ble gjetet av fårehunder, fulle av arbeidslyst og utholdenhet. Disse [[tamhund|hundene]] hadde en nærmest identisk [[anatomi]] og størrelse, men store forskjeller med hensyn til utseende.

I [[1891]] inviterte derfor ''professor A. Reul'', ansatt ved veterinærinstituttet i [[Cureghem]] i Belgia, gjetere og eiere av slike hunder til et felles møte, for å danne seg et inntrykk av hundene med tanke på å etablere en felles nasjonal belgisk fårehundrase. I begynnelsen var det en del uenighet om de ulike variantene, men man endte med å dele inn hundene i 3 definerte varianter etter pelstype, korthåret, langhåret og strihåret. Fargene fikk først betydning noen år senere. Samtidig ble ''De Club du Chien de Berger Belge'' opprettet.

I [[1898]]/[[1899]] ble det bestemt at rasen skulle ha definerte fargevarianter. Den langhårede helsorte varianten fikk navnet [[Groenendael]], etter slottet med samme navn. Eieren, en oppdretter ved navn ''Nicolas Rose'' var restauratør der. Samtidig ga det kongelige slottet i Laeken navn til den ruhårede askegrå/askeblonde varianten, som ble hetende [[Laekenois]]. Den er utvilsomt den mest sjeldne. Den korthårede varianten, som kunne være både sort og rødgul tidligere, skulle nå bare være rødgul og ha sort maske. Den fikk navnet [[Malinois]], etter byen [[Mechelen]] (Malines på fransk). 

Først i [[1907]] ble den fjerde varianten godkjent, først av ''Berger Belge Club''. Det var en langhåret rødbrun variant med sorte inntegninger og sort maske.