Redigerer Tertullianus (avsnitt)

== Teologi ==
Tertullianus var den første teolog som skrev på [[latin]], og selv om mange av hans verker i dag har gått tapt, er det mange vitnesbyrd om at hans skrifter og teologi hadde stor utbredelse og anerkjennelse i ettertiden. Hans skrivestil var meget aggressiv, men også [[Sarkasme|sarkastisk]] og [[humor]]istisk. Hans skrifter fikk avgjørende betydning for utviklingen av den teologiske [[terminologi]]en og [[dogmatikk]]en på latin, blant annet går begreper som ''trinitas, sacramentum'', tilbake til ham. Teologisk sett er han påvirket av [[Ireneus av Lyon]]. Han bidro til [[Bibelen]]s kanondannelse og formulerte som den første kirkens [[Den hellige treenighet|treenighetslære]]. Han holdt også fast på kristendommens [[Jødedom|jødiske]] opphav, herunder [[Det gamle testamente]], og dermed bidro han til å skille kristendommen fra [[antikken]]s greskinspirerte [[filosofi]] og [[religion]].

Tertullianus regnes blant [[Apologetikk|apologetene]] («forsvarer» på [[gresk]], det vil si trosforsvarer) i likhet med eksempelvis [[Justin Martyr]] og [[Tatianus]]. Senere brøt han med [[den katolske kirke]] fordi han mente den var for ettergivende i disiplinære spørsmål, og hellet mot montanismen, stiftet av [[profet]]en [[Montanus]] i [[Frygia]] i 170-årene.

Tertullianus har ofte blitt beskrevet som en [[misogyn|kvinnehater]], særlig på bakgrunn av følgende [[sitat]] fra ''De Cultu Feminarum'' «Vet dere at hver av dere er en [[Eva]]? Guds dom over deres kjønn lever i denne tid: Skylden må nødvendigvis leve den òg. ''Dere'' er djevelens innfallsport. ''Dere'' er den kvinnen som forgrep seg på det forbudte tre. ''Dere'' er den første frafalne fra den guddommelige lov. ''Dere'' er den kvinnen som overtalte ham som enn ikke djevelen våget å antaste. ''Dere'' ødela så skjødesløst mennesket, Guds bilde. For ''deres'' frafalls skyld måtte selv Guds sønn dø.»<ref>[http://earlychristianwritings.com/text/tertullian27.html] ''Tertullians skrifter''; norsk [[oversettelse]] i Karen Armstrong: ''Historien om Gud'' (s. 25), Gyldendal, ISBN 9788205303652</ref>

Han kaller videre kvinnen for «[[Satan]]s port». I sitt verk om [[askese|asketisk]] [[faste]] fastslår han at bare den magre - ikke den muskuløse - kommer seg gjennom frelsens port. [[Idrett]] fordømmes i sterke ordelag. I ''Om forestillingene'' medgir han at idrett nevnes i Bibelen, men hopp og kast er tåpelige handlinger; spesielt [[bryting]] er Satans verk. Tertullianus skriver at han gleder seg til [[dommedag]], da han med fryd skal se filosofer og [[skuespiller]]e brenne i [[helvete]]s ild, likeså vognstyrere og idrettsmenn. Å være tilskuer ved dommedag spår han vil gi større glede enn et besøk på [[teater]]et, [[veddeløpsbane]]n eller idrettsplassen.<ref>[[Johan Henrik Schreiner]]: «Olympiaden i antikken», P2-akademiet, NRK 1994, ISBN 82-711821-96</ref>