Redigerer Tennhette (avsnitt)

== Historie ==
Tennhetter som kunne avfyre kruttladninger har vært kjent siden midten av 1700-tallet, men disse var beregnet på å avfyres med strøm og var derfor ikke egent for skytevåpen. Den skotske presten Alexander Forsyth eksperimenterte på begynnelsen av 1800-tallet med [[knallkvikksølv]] som var følsomt for fysisk deformering, og tok patent på tennhetta i 1807.<ref name=Grant>{{Kilde bok|forfatter=Grant, Ford, Walton|redaktør=Erik Braathen|tittel=Våpen – blankvåpen, rustninger og skytevåpen gjennom 4000 år|utgivelsesår=2008|forlag=N.W. Damm & Søn|utgivelsessted=Oslo|isbn=9788204135070|kapittel=Skytevåpen|side=16}}</ref> I begynnelsen ble oppfinnelsen bare brukt til sivil skyting, og det var først rundt [[1830]] [[perkusjonslås]]en begynte å ta over for den eldre [[flintlås]]en. Med den kom perkusjonshettene som var små runde eller [[flosshatt]]formede hetter med en liten [[eksplosiver|eksplosiv]] ladning.

Ladningen i Forsyths tennhetter var kjemisk ustabile stoffer som detonerte ved berøring. De første tennhettene var laget med en blanding av [[knallkvikksølv]] og [[kaliumklorat]]. Ved å slå på disse tennes ladningen, og er det krutt i kontakt med hetten vil kruttet antennes. En helt spesiell type tannhette ble laget til [[Sharps rifle]]r, i form av en slags kraftige [[kruttlapp]]er. Sharps hadde [[perkusjonslås]], og kruttlappene lå i et lite kammer i mekanismen og ble matet fram av et tannhjul. Rundt [[1850]] kom de første patroner med integrert perkusjonshette, og rundt 1860 ble perkusjonslåsen utdatert, og perkusjonshettene fikk nytt navn; tennhette.