Redigerer
Telemarkskanalen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fløtningskanal == [[Fil:Telemarkskanalen - Skien-Telemarkens Dampskipsselskap047.jpg|thumb|Båt inn i [[Ulefoss sluser]] i [[Eidselva (Nome)|Eidselva]] ved [[Ulefoss]] tidlig på 1930-tallet. De to løftekamrene stod ferdig i 1892. Flåtene med stokker ved [[sagbruk]]sanleggene på den regulerte sagsida av elva ble sluset kontrollert gjennom kanalen, mens vannet fosser forbi på den andre. Fossen, skogen og malmen la grunnlag for omfattende industri på stedet.{{byline|[[Arkivverket]]}}]] {| |[[Fil:Loveid Lock, Telemarken (i.e, Telemark), Norway-LCCN2001700752.jpg|thumb|left|Tømmer ved [[Løveid sluse]] i [[Norsjø–Skienkanalen]], den første delen av Bandakkanalen som ble bygd 1854–1861. Kanalen ble anlagt for transport av varer og passasjerer, for [[tømmerfløting]] og for å motvirke [[flom]].{{byline|[[Fotokrom]]trykk fra 1890-åra}}]] Bandakkanalen ble bygget hovedsakelig for transport av varer og passasjerer, [[tømmerfløting]] og for å motvirke [[flom]]. Dette siste ved at man slapp de store tømmervasene av stokker som samlet seg i de trange delene av elveløpene, for eksempel i [[Steinfoss]] og [[Vrangfoss (Nome)|Vrangfoss]], og som demte opp vannet, slik at det satte betydelige innmarksarealer i [[Lunde (Nome)|Lunde]] under vann. Tømmerstokkene ble tradisjonelt merket med merkeøks med skogeierens [[tømmermerke|merke]], og ble så sendt nedover vassdraget på egen hånd (som «løstømmer»), for så å bli samlet opp ved [[sagbruk]]ene på Ulefoss og i Skien. Her ble tømmermerkene registrert og stokkenes volum målt, og kvantumet ble ført inn i protokollen på skogeierens navn, for senere oppgjør. Etter kanaliseringen ble tømmeret samlet i flåter, som kunne sluses ned kontrollert. Dette var et stort fremskritt. Den gammeldagse fløtingen av drivende enkeltstokker påførte nemlig skogeierne store økonomiske tap, både fordi stokker forsvant (sank eller ble ødelagt i vasene) og fordi stokkene kunne bruke flere år på turen ned til sagbrukene, noe som førte til pengemessige tap, ved at skogeierne ikke fikk inn tømmeroppgjør før lang tid i etterkant. |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon