Redigerer Telegrafverket (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:Telegraf-telefon-skilt.jpg|miniatyr|Telegraf- og telefonskilt på det gamle hovedpostkontoret i Dronningens gate 15 i [[Oslo]].]]
[[Fil:Tsentral.jpg|miniatyr|[[Telefonsentral]] i [[Årstad]] tegnet i [[nyklassisistisk]] stil av [[Per Grieg]] {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Phone booth Norway.jpg|miniatyr|Den klassiske [[telefonkiosk]]en fra Telegrafverket ble opprinnelig tegnet av arkitekten [[Georg Fredrik Fasting]] i 1932.]]
[[Fil:Isfjord radio on Svalbard seen from west.jpg|miniatyr|[[Isfjord radio]] på [[Svalbard]] 2005]]

===Bakgrunn===
Norge hadde på begynnelsen av 1800-tallet et [[Optisk telegraf|optisk telegrafisystem]], som tilhørte militærvesenet, med signalstasjoner langs hele kysten inntil [[Folda (Trøndelag)|Folda]] i nord.{{Sfn|Rafto|1955|s=23}} Dette systemet forfalt imidlertid etter 1814, selv om [[Oscar I|kong Oscar I]] omkring 1848 tok initiativ for å gjenopplive det. På samme tid erklærte marineløytnant [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)|Carsten Tank Nielsen]] at den optiske telegrafiens tid var forbi, og foreslo å opprette et elektrisk telegrafisystem.{{Sfn|Rafto|1955|s=29}}

Etter at den elektriske telegrafen var kommet i bruk ute i Europa, ble det i 1852 nedsatt en kongelig [[kommisjon]], bestående av [[oberstløytnant]] [[M. S. Wergeland]], [[lektor]] [[Ole Jacob Broch]] og marineløytnant Tank Nilsen, som året etter avga en [[innstilling]].{{Sfn|Rafto|1955|s=38}} Denne foreslo å anlegge et nett av elektromagnetiske telegraflinjer over det sydlige Norge, samt en linje fra riksgrensen ved [[Frederikshald]] til [[Mandal]]. 28. april 1854 ga Stortinget den nødvendige bevigning til dette prosjektet.{{Sfn|Rafto|1955|s=44}}

====Telegraf====
Telegrafverket startet sin virksomhet 1. januar 1855 med en [[telegraf]]forbindelse mellom [[Oslo|Christiania]] (dagens Oslo) og [[Drammen]].{{Sfn|Jahren|1996|s=133}}{{Sfn|Rafto|1955|s=49}} Samtidig begynte arbeidet med å anlegge telegraflinjer og -stasjoner flere steder i landet.

====Telefon====
I 1880 åpnet [[International Bell Telephone Company]] det første norske [[telefon]]anlegget med sentraler i Oslo og Drammen.{{Sfn|Rafto|1955|s=170}} Selskapet drev etter [[konsesjon]] av [[kommune]]ne. Ikke lenge etter ble det opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som  private [[kooperativ]]er i flere kommuner rundt om i Norge. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og Telegrafverket overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg. I løpet av første halvdel av 1900-tallet bygde Telegrafverket ut et landsomfattende [[rikstelefon]]nett. I Norge ble den første automatiske [[telefonsentral]]en satt i drift i [[Skien]] i [[1920]].{{Sfn|Jahren|1996|s=10}} Da det siste private selskapet, Andebu Telefonselskap, ble kjøpt i 1974,{{Sfn|Jahren|1996|s=9}} fikk Televerket totalt monopol over nettet og den siste manuelle telefonsentralen ble automatisert. Alle utenlandsforbindelsene ble helautomatisert fra 1985.{{Sfn|Jahren|1996|s=10}} Televerkets enerett til å selge telefonapparater i Norge opphørte i 1988.{{Sfn|Jahren|1996|s=36}} I 1991 fikk både [[NetCom]] og Televerkets Tele-mobil lisens for å besørge [[GSM-mobiltelefon]]i i Norge.

====Radiotelegrafi og -telefoni====
I 1906 ble det første [[radio]]baserte telegrafsambandet i Norge etablert mellom [[Røst]] og [[Sørvågen]]. I 1919 fikk Norge fast radiotelegrafisk forbindelse med [[USA]] fra en sender ved [[Stavanger]]. I 1953 ble den første [[radiolinje]]n for telefoni tatt i bruk mellom [[Trondheim]] og [[Steinkjer]].
  
====Kringkasting====
Telegrafverket sørget også for [[kringkasting]] og [[radio]]. Regulære [[fjernsyn]]sendinger begynte i 1960.

====Teleks====
Telegrafen ble etter hvert avløst av [[teleks]], og i 1946 ble den første sivile teleksforbindelsen mellom Oslo og utlandet åpnet. Allerede under krigen hadde Wehrmacht og de sivile tyske myndigheter et teleksnett som dekket landet. Telegrafverket sørget også for forbindelser til skip i utenriksfart, både med telegraf, telefon og teleks.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*