Redigerer Tekstilindustri (avsnitt)

== Historie ==
Tekstilproduksjonen startet som [[håndverk]]sproduksjon av [[tråd]], [[Garn (tekstil)|garn]] og stoffer i familiebedrifter i [[Italia]] og [[Flandern]] på [[1300-tallet]], i et [[manufaktur]]-system hvor produksjonen i stor grad foregikk i private hjem (såkalt manufaktur, eller «håndproduksjon»). I den italienske byen [[Lucca]] vokste det fram stor [[silke]]produksjon allerede fra [[1200-tallet]]. Et annet viktig behov var [[seilduk]] for den voksende skipsfarten. Produksjonen la grunnlag for rikdom hos [[handel]]ens mellommenn, men det ble ikke igangsatt reell [[industri]]ell masseproduksjon i senmiddelalderen. Det var tilgangen til råvarene som bestemte lokasjonen av denne proto-industrien. I [[Tyskland]] kunne de midtre høylandsområdene by på både lin- og ullproduksjon i høyereliggende områder av dagens [[Hessen]], [[Baden-Württemberg]] og nordlige [[Bayern]]. 

Fra [[1400-tallet]] var både [[Spania]] og England fortsatt en råvareeksportør av [[Ull (tekstil)|ull]], mens ferdigvarer som [[tekstil]]er og ulike industrivarer ble importert fra Kontinentet, spesielt [[Holland]], Flandern, Italia, og [[Frankrike]].<ref>Jan Fagerberg, Bart Verspangen og Nick von Tunzelman, ''The Dynamics of Technology, Trade, and Growth'', Aldershot 1994, side 168-197.</ref> Fargerne var en viktig håndverkstand med høy prestisje, særlig i [[renessansen]] ble klærnes farge tillagt større vekt.<ref>Amy Butler Greenfield: ''A Perfect Red – Empire, Espionage and the Qest for the Color of Desire'', 2004, s. 9-10.</ref>

[[Henrik VII av England]] så velstanden som fulgte med tekstilproduksjonen i [[Burgund]], og innledet i [[1485]] en industrialiseringspolitikk med [[toll]] på eksport av rå ull til Kontinentet, og skattefrihet og tidsbegrensede monopoler til entreprenører som startet [[spinneri]]er og [[veveri]]er i England. Håndverkere ble tiltrukket fra [[Italia]] og [[Holland]]. Eksporttollen økte råvarekostnadene for spinneriene på Kontinentet og hjalp dermed industrialiseringen i England.<ref>Erik Reinert, ''How Rich Countries Got Rich and Why Poor Countries Stay Poor'', Constable 2007, ed 2008, side 79-80.</ref>

Denne politikken fikk senere navnet ''Tudorplanen'' og den ble videreført av etterfølgerne som et av verdens første forsøk med [[merkantilisme|merkantilistisk]] politikk. Den førte til at blant andre [[Firenze]] ble utkonkurrert som tekstilsentrum og gikk inn i en økonomisk nedgangsperode. Man kan se grunnlaget for Englands senere industrielle revolusjon i denne politikken.<ref>Erik Reinert, ''How Rich Countries gor Rich and Why Poor Countries Stay Poor'', Constable 2007, ed 2008, side 80.</ref> Rå ull fra [[Spania]] var et alternativ for tekstilindustrien på Kontinentet, og utover hele [[1500-tallet]] bidro denne trusselen til å bringe England inn i et bittert motsetningsforhold til Spania, i allianse med [[Portugal]]. 

Ull var forøvrig den dominerende råvaren i tekstilindustrien i tidlig moderne tid. En hjemmeindustri basert på spinning og strikking eller veving i private hjem oppstod på [[1500-tallet]] på det sentrale [[Jylland]], særlig rundt byene [[Herning]] og [[Ikast]], hvor produksjonen ble mekanisert først på [[1880-tallet]]. Også [[lintøy]]-produksjonen ved [[Køng fabrik]] på [[Sjælland]] fra [[1781]] baserte seg på spinning for hjemmeproduksjon (manufaktur) i mange tiår. I senmiddelalderen ble det også begynt innførsel av [[bomull]] til Europa – en råvare som det var vanskelig for nordeuropeere å forstå opphavet til.

=== Mekaniseringen ===
Fabrikkproduksjon i større skala var avhengig av vanntilførsel til skylling, og energi til maskiner. I begynnelsen ble vannkraft brukt direkte via vannhjul. Tekstilindustrien var sammen med gruvene den første industrien i [[England]] som ble mekanisert med [[dampkraft]]. Viktige nyvinninger som [[James Hargreaves]]' spinnemaskin, [[Spinning Jenny]] (1764), [[Samuel Crompton]]s modell [[Spinning Mule]] (1779) og [[Edmund Cartwright]]s mekaniske [[vevstol]]er (1785) skapte en effektivitetsvekst i produksjonen som la grunnlag for stor rikdom og re-investering. Nå ble det vanlig å produsere stoffer i stor skala til erstatning for vevingen i private hjem, selv om mange fabrikker fortsatt drev ren trådproduksjon til hjemmesøm. I tekstilindustrien oppstod for første gang i historien en maskinell produksjon i en skala som skapte [[stordriftsfordeler]] og derigjennom reell [[økonomisk vekst]]. I England ble det på 1700-tallet anlagt [[Kanal (farvann)|kanal]]er som trengtes for å frakte ull til fabrikkene, og ferdige tøyer for nasjonalt salg og eksport. [[Napoleon]]s blokade av engelsk eksport under [[Kontinentalsperren]] 1806-14 ble avløst av en sterk vekstperiode for britisk tekstileksport.

Viktige sentra for engelsk tekstilindustri ble byer som [[Manchester]] og [[Leeds]]. I løpet av [[1800-tallet]] ble stadig nye trinn i produksjonsprosessen mekanisert, hvorav den kanskje fremste oppfinnelsen ble den hullkort-styrte vevmaskin, som  [[Joseph Marie Jacquard]] oppfant i [[1805]] – såkalte «jacquardmaskiner». Lenge ble fossekraft brukt direkte, som ved [[Kreenholmi Valduse]] ved [[Narvaelven]] i det østlige [[Estland]], en bomullsvarefabrikk etablert [[1857]] og som innen århundreskiftet hadde 10&nbsp;000 ansatte – og var blant verdens største. Senere på 1800-tallet overtok [[elektrisitet]] for kull og mekanisk vannkraft som energi. Det ble også importert [[bomull]] fra koloniene i [[Egypt]] og [[India]], og dette utkonkurrerte mange europeiske bedrifter som hadde basert seg på lin eller ull, bl.a i Tyskland hvor det ble stor sosial uro og [[hungersnød]]. I [[Schlesien]] førte dette til en «veveroppstand» i [[1844]], hvor lin-veverne i den tradisjonelle tekstilindustrien gjorde opprør mot import- og mekaniseringstrendene.
[[Fil:Circular_knitting_machines_at_Salhus_Tricotagefabrik.jpg|miniatyr|Rad med rundstrikkemaskiner på [[Salhus Tricotagefabrik]] utenfor Bergen.]]

=== 1900-tallet ===
Storstilet etablering av tekstilindustri i India, Russland og en rekke andre land sent på [[1800-tallet]] og tidlig på [[1900-tallet]] maktet sjelden å konkurrere med den effektive engelske produksjonen, som var ledende innen arbeidsproduktivitet.<ref>Gregory Clark, ''A Farewell to Alms'', Princeton University Press 2007, side 339-340.</ref>

Følgende tabell viser hvordan tekstilindustrien utviklet seg under den industrielle revolusjon i noen utvalgte land:<ref>Gregory Clark, ''A Farewell to Alms'', Princeton University Press 2007, side 304, 310, 314, 316, 340.</ref> Kolonne 1 viser året da det første bomullsspinneri ble etablert. Kolonne 2-3 viser antaller bestillinger av ring-spinnemaskiner fra engelske ''Platt & Co'' i tjueårsperioder før og etter første verdenskrig. Kolonne 4 viser fraktkostnaden for eksportert bomullstøy fra England. Kolonne 5-7 viser handelsbalansen med fabrikkerte bomullsprodukter i 1910. Kolonne 8 viser det relative kostnadsnivået for produksjon i bomullsindustrien, justert for antall arbeidstimer medgått til en lik produksjonsmengde.<ref>Gregory Clark: ''[http://www9.georgetown.edu/faculty/mh5/class/econ489/Clark-Why-Isn't-the%20-Whole-World-Developed.pdf Why isn't the whole world developed]'', Cambridge University Press, tabell side 7.</ref> Tabellen viser tydelig den britiske dominansen i tekstilhandelen, og hvordan industriland som Frankrike og Tyskland knapt var selvforsynte. Selv land med lave produksjonskostnader, som India og Kina, hadde stor import fra England.

;Tekstilindustrien 1910 (utvalgte land)

{| class="wikitable"
|-
! Land
! Første<br />mekaniske<br />bomulls-<br />spinneri
! Bestilte sett,<br />ringspinne-<br />maskiner fra<br />Platt & Co.<br />1890-1914
! Bestilte sett,<br />ringspinne-<br />maskiner fra<br />Platt & Co.<br />1915-1936
! Kostnad i £,<br />frakt 40 fot³<br />bomullstøy<br />fra England<br />1907
! Handels-<br />balanse mill. $<br />Bomullstråd<br /><br />1910
! Handels-<br />balanse mill. $<br />Grått bom.tøy<br /><br />1910
! Handels-<br />balanse mill. $<br />Farget bom.tøy<br /><br />1910
! Kostnader i<br />bomulls-<br />industrien<br />England=100<br />1910
|-
| England|| 1771 || 110|| 74|| .. || 83|| 100|| 270|| 100
|-
| Frankrike|| 1778 || 41|| 31|| .. || -3|| 4|| 22 ||95
|-
| Tyskland|| 1784 || 47|| 6|| .. || -11|| -3|| 29||100
|-
| USA (øst)|| 1791 || 2|| 0|| .. ||.. ||.. ||.. || 159
|-
| Russland|| 1793 || 131|| 23||.. || ..|| ..|| ..||91
|-
| Sveits|| 1794 || 3|| 0|| .. || ..|| ..|| ..||115
|-
| Belgia|| 1799 || 24|| 17|| .. || ..|| ..|| ..||..
|-
| Østerrike|| 1801 || 4|| 4||..  || ..|| ..|| ..||85
|-
| Italia || ? || 69|| 29|| .. || ..|| ..|| ..||81
|-
| Polen || ? || 41|| 8|| .. || ..|| ..|| ..||.. 
|-
| India|| 1817 || 66|| 132|| 0,93 || 18|| -53|| -65 ||61
|-
| Tyrkia || ? || 0|| 6|| ..|| -1|| -7|| -11 || ..
|-
| ''Sentral-Amerika''|| ?|| 3|| 1|| 2,38 ||.. || ..|| .. ||..
|-
| Mexico|| 1835 || 75|| 7||  ..|| ..|| ..|| .. ||94
|-
| Brasil|| 1846 ||95 || 43|| 3,25 || -2|| 0|| -9 ||..
|-
| Argentina|| ? || ..|| ..|| 1,75 || -3|| -1|| -25 ||..
|-
| Japan|| ? || 66|| 117|| 1,66 || 22|| 5|| -1 ||73
|-
| Kina || ? || 5 || 64|| 1,66 || -41|| -11|| -30 ||53
|-
| Australia|| ? || ..|| ..|| 1,78 || -2|| -1|| -22 ||..
|-
| Egypt || ? || 0 || 5 ||  ||  -1|| -17 || .. ||..
|-
|}

[[Mahatma Gandhi]]s selvstendighetskamp i India fikk næring fra arbeiderkampene som oppstod da billige, britiske tekstiler stadig utkonkurrerte indiske produkter prismessig. Etter [[andre verdenskrig]] har derimot tekstilindustrien i overveiende grad blitt flyttet fra Europa til [[Asia]], hvor det har vært god tilgang på billig arbeidskraft. Blant meget store produsenter regnes [[Kina]], [[India]] og [[Pakistan]].