Redigerer Teknologideterminisme (avsnitt)

==Historikk==

Opprinnelig lanserte den amerikanske sosiologen og økonomen [[Thorstein Veblen]] (1857–1929) teknologideterminisme som begrep. Det har også vært diskutert om [[Karl Marx]] egentlig var en teknologideterminist. Bakgrunnen for dette er at han for eksempel har skrevet at vindmøllen skapte føydalsamfunnet og dampmaskinen skapte industrikapitalisten (Chandler 2002). Krogh mener det er fullt mulig å akseptere kun én av tesene i definisjonen over. De fleste vil for eksempel være enige i at Marx innfrir kravet i tese 2 fordi han hevder at den teknologiske utvikling har avgjørende betydning på den samfunnsmessige utvikling. Teknologien var imidlertid i sin tur bestemt av det økonomiske system. Det er derfor ikke rimelig å anta at Marx bygger sin tenkning på tese 1 som hevder at teknologiens utvikling er gitt på forhånd (Krogh 1996: 217-219). 

Det '''finnes noen''' teoretikere som bare innfrir tese 1 ved å hevde at vitenskapen og teknologien utvikler seg på egen hånd, men uten avgjørende betydning for våre sosiale og politiske institusjoner. Eksempler på dette er tenkningen til [[Max Scheler]] og [[Karl Jaspers]]. Andrew Feenberg mener imidlertid at en teori i noen grad må operere med både tese 1 og 2, for å være teknologideterministisk. Et sentralt kjennetegn er gjerne at teorien hevder at mennesket har få valgmuligheter i møte med teknologien (ibid.). 

Teknologiske determinister argumenterer for at teknologiske nyvinninger kan føre til store historiske endringer ikke forutsett ved den enkelte teknologiens opprinnelse. Et ofte brukt eksempel er ARPANET, internetts forløper, opprinnelig skapt av det amerikanske militæret for å bedre kontroll og kommunikasjon innad i militæret (Levold og Spilker 2007). Fenomener man skulle være tilbøyelig til å plassere på et avledet forklaringsnivå utgjør egentlig den fundamentale forklaringsfaktoren (Krogh 1996: 222). Man kan finne mange eksempler på denne tenkningen opp gjennom historien. For eksempel var det de som mente at bilen førte til etableringen av [[Forstad|byforsteder]] og utløste [[oljekrisen]] på 1970-tallet, mens et annet eksempel kan være påstanden om at trykkpressen førte til revolusjon i 1440. Et annet eksempel på teknologideterministisk tenkning er at videospill fører til voldelige handlinger og aggressivitet.

Selv om teknologisk determinisme er diskreditert innenfor vitenskapen, mener Smith (2003: 13ff) at tenkningen fortsatt er utbredt innenfor nyhetsmediene og populærkulturen. I [[massemediene]] fortelles vi stadig at vi må følge med i tiden og ta i bruk nye teknologiske oppfinnelser. Smith viser til hvordan den teknologideterminismen som idé fikk en enorm vekst innenfor profesjonell reklame allerede tidlig på 1900-tallet i USA. På grunn av et ønske om å utvide markedsområdet, fremmet reklameindustrien instrumentelle verdier og en ethos knyttet til masseforbruk. Reklamebyråene solgte ikke bare produkter forbundet med den industrielle kapitalisme, men fikk folk til å tro at teknologien, generelt, bidrog til å forme samfunnet. Ettersom mer og mer reklame nådde offentligheten gjennom avistrykk, radio og etterhvert TV, ble teknologien idealisert som redningen for økonomien og det legendariske løftet om «det amerikanske livet». Reklamen for nye teknologiprodukter viste ikke bare til at brukeren ville spare tid, men teknologien ville gjøre oss lykkeligere og gi oss bedre helse. Teknologien ble fremstilt som en vesentlig årsak til menneskelig velvære. Denne formen for teknologideterminisme fikk en dyp forankring i den amerikanske populærkulturen.

[[Thomas-teoremet]] er relevant for teknologisk determinisme, fordi det illustrerer hvordan vår allmenne, subjektive tolkning av en teknologi kan påvirke hvordan vi handler i forhold til teknologien.